Regnestav

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Regnestav, og ta for seg dens betydninger, opprinnelse, innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på forskjellige områder. Regnestav har vært gjenstand for studier og debatt i flere tiår, og dens tilstedeværelse har blitt stadig viktigere i vårt daglige liv. Fra sin innvirkning på populærkulturen til sin innflytelse på teknologi, har Regnestav satt sitt preg på historien og fortsetter å spille en avgjørende rolle i måten vi oppfatter verden rundt oss på. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere i detalj de mange aspektene knyttet til Regnestav, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette svært relevante emnet.

En regnestav
En regnestav i bruk (1973)

En regnestav er en mekanisk innretning for numeriske beregninger som var utbredt før lommekalkulatoren ble alminnelig.

En regnestav er et linjallignende verktøy med en midtdel som kan skyves sidelengs, mens den øvre og nedre delen står fast. Alle tre delene har en logaritmisk skala som gjør at man ved å flytte midtdelen kan muliplisere og dividere tall. Regnestavens prinsipp er basert på at summen av logaritmene av to tall er lik logaritmen til produktet av tallet. På mange regnestaver fins det også andre skalaer slik som for beregning av trigonometriske funksjoner.

Langs mellomrommet mellom øvre faste del og midtdelen er det logaritmisk skala fra 1 til 100 (eller fra 1 til 1 to ganger). Langs det nedre mellomrommet er det skala som går fra 1 til 10. Ved å finne et tall på den øvre skalaen og se tilsvarende plass på nedre skala fremkommer kvadratroten til det første tallet.

Det er på de fleste regnestaver avmerket π / (3,14 -osv).

Beregningene har en begrenset nøyaktighet som avhenger av stavens lengde og den tekniske utførelsen, men de er vanligvis brukelige for en rekke fysiske og ingeniørtekniske formål. Det vil være vanskelig å regne med mer enn 3-4 siffer i et tall. Brukeren får sifrene i resultatet ved å avlese regnestaven, men må selv sette komma eller bestemme antall nuller etter tallene.

På regnestaven ovenfor er nedre skala 1 overfor øvre skala 5, og nedre skala 2 overfor øvre 1. Ved å avlese disse ser vi at 5 x 2 = 10. Logaritmen til 5 (representerer avstanden fra 1 til 5 til venstre på øvre skala) pluss logaritmen til 2 (som representerer avstanden på nedre skala fra 1 til 2) bringer oss til 1 på den øvre skalaen (som representerer 10).

På samme måte kan vi se at 5 x 1,4 = 7 og 5 x 1,6 = 8 med samme innstilling av regnestaven.

Den engelske matematikeren William Oughtred anses som regnestavens oppfinner. I 1622 kombinerte han to skalaer med John Napiers logaritmer slik at man direkte kunne utføre multiplikasjon og divisjon.

Flight computer for flyging.

For flyging benyttes en rund regnestav som betegnes flight computer som går fra 1 til 10 på en runde og har skalaer for tid (6 til 60 på en runde, og fra 60 min/1 time til 10 timer). Det er også merker for omregningsfaktorer meter/fot, liter/gallon/pint etc.

Eksterne lenker