I dag er Refleks et tema med stor relevans og interesse i dagens samfunn. Fra sine mange perspektiver har Refleks klart å fange oppmerksomheten til akademikere, spesialister og allmennheten. Dens innflytelse spenner fra hverdagslige aspekter til spørsmål av stor global betydning. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Reflekss verden, utforske dens forskjellige fasetter, analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger og reflektere over dens relevans i dag. Bli med oss på denne oppdagelses- og forståelsesreisen om Refleks.
Refleks er en uvilkårlig reaksjon eller et ensartet atferdsmønster i kroppen som ikke er styrt av viljen. En refleks blir utløst av aktivering (stimulering) av sanseapparatet, som for eksempel smerte eller slag mot kroppen. Reflekser blir formidlet av nervesystemet. Studier av reflekser kan gi svar på hvordan dette systemet fungerer. Testing av reflekser kan brukes for å oppdage sykdom eller skader i nervesystemet hos mennesker eller dyr.
Ved smerte eller sterk varme mot hender eller føtter trekkes bøyemusklene sammen slik at det ikke skal oppstå skade av varig påvirkning på hender og føtter. Stimulering av benhinne eller hud forskjellige steder gir flere typer reflekser.
Refleks betegnes også som undersøkelse av refleksbuen, som er en test av samspillet mellom hjernen, ryggmargen og musklene som fungerer som et slags servosystem. Når en muskel blir litt forlenget et øyeblikk vil ryggmargscellene gi beskjed om at muskelen skal forkortes, og det kommer en sammentrekning. De vanlige muskler/steder man tester slik refleks er biceps og triceps i overarmen, patellar (kneskålsenen) og akillessenen i benet.
Brachioradialisrefleksen er mot benhinna ovenfor tommelen (ved klokkereima) som gir en bøying i albuen.
Abdominalrefleksen er å stryke en litt hard liten gjenstand på mavehuden fra siden, litt ovenfra, inn mot navlen. Mavemusklene vil trekke navlen i motsatt retning av bevegelsen.
Plantarrefleksen er å stryke en liten, hard gjenstand under foten framover mot tærne. Normalt vil tærne bøye seg.