I denne artikkelen vil vi utforske i dybden Rapla kommune og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Rapla kommune vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, både i populærkulturen og i akademia. Vi vil fordype oss i dens betydning, innflytelse og relevans i dagens verden, og analysere hvordan Rapla kommune har formet våre oppfatninger, holdninger og atferd. Gjennom denne analysen vil vi søke å forstå implikasjonene av Rapla kommune i vårt samfunn og reflektere over dens rolle i menneskelig utvikling.
Rapla | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Fylke | Rapla fylke | ||||
Status | Landkommune | ||||
Grunnlagt | 2017 | ||||
Adm. senter | Rapla | ||||
Areal | 859,46 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 13 453[2] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 15,65 innb./kvadratkilometer | ||||
Nettside | rapla | ||||
![]() Rapla 59°00′N 24°48′Ø | |||||
Rapla er en landkommune som gir navn til Rapla fylke i Estland, beliggende midt i landet. Kommunen ligger nordlig-sentralt i fylket. Det bor 13 139 mennesker i kommunen (2019), fordelt på ca 859 km². Dermed er dette fylkets klart folkerikeste kommune. Administrasjonssenteret i kommunen er Rapla, fylkets største by.
Før kommunereformen i 2017 hadde Rapla et areal på 189 km² med 2 557 innbyggere (2017). I 2017 vokste Rapla gjennom at nabokommunene Ülenurme, Kaiu og Raikküla ble tatt opp i kommunen.
Store tettsteder i kommunen er Rapla med 5 618 innbyggere i 2007, fulgt av Alu med 892 innbyggere, Hagudi med 329 innbyggere og Kuusiku med 209 innbyggere.
Sør i kommunen ligger landsbyen Raikküla med høyden Pakamägi, hvor et tysk korstog passerte i 1216, og hvor et estisk opprør ble startet i 1343.[3]