I dagens verden er Ramiro Garcés av Viguera et tema som vekker interesse og debatt på ulike områder. Fra politikk til teknologi, Ramiro Garcés av Viguera har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og har skapt lidenskapelige diskusjoner og motstridende meninger. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Ramiro Garcés av Viguera blitt et sentralt tema i aktuelle samtaler. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ramiro Garcés av Viguera, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette fenomenet som fascinerer oss så mye.
Ramiro Garcés av Viguera | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Død | Antagelig 8. juli 981![]() | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Far | García Sánchez I of Pamplona | ||
Mor | Teresa of León, Queen of Pamplona | ||
Søsken | Sancho II of Pamplona Urraca Garcés of Pamplona | ||
Barn | Sancho Ramírez of Viguera García Ramírez of Viguera | ||
Ramiro Garcés (født ca 945, død 9. juli 981)[1] var fra 972 til 981 konge av Viguera av Huset Jiménez.
Kongdømmet Viguera (baskisk: Viguerako Erresuma) var en kortvarig statsdannelse (årene 970-1005) med byen Viguera i La Rioja (dagens Spania) som sentrum.
Han var en sønn av kong García I av Navarra († 970) og hans hustru Teresa, og dermed halvbror til kong Sancho II Abarca av Navarra († 994).[2]
Ramiro nevnes første gang i en urkunde fra faren fra året 953 ved siden av sine søsken Sancho og Urraca.[3] På et senere tidsbunkt må hans andre bror Jimeno ha blitt født. Ved farens død i 970 ble storebroren Sancho konge av Navarra, som den gang omfattet landområdene rundt Pamplona og Nájera. Ramiro synes ikke å ha vært tiltenkt noen landområder, og i 971, da han bevitnet en skjenkelse fra broren til t abbediet San Millán de la Cogolla, hadde han ingen tittel.[4]
Først i to urkunder fra 13. og 30. november 972 nevnes han første gang som konge av Viguera, og det fremgår at han er underkonge under broren.[5] Fra en urkunde fra munkeme i abbediet San Martín de Albelda av 22. mai 974 fremgår det at Ramiros herrskapsområde over Viguera ved Río Iregua strekk seg videre til Leza ved Río Leza og dermed omfattet deler av La Rioja.[6]
Sammen med sin bror og sin svoger, grev García Fernández av Castilla, engagerte Ramiro seg i kampen mot Córdoba-kalifatet (Al-Andalus). Han anførte sin hær mot San Esteban de Gormaz, som hans bror allerede hadde kringsatt, med den 6. juli 975 ble han beseiret av en maurisk hær ved Estercuel.[7] Kort etter ble også broren beseiret ved San Esteban de Gormaz og jaget på flukt.
Året etter døde kalif al-Hakam II og ledelsen av kalifatet ble overtatt av vesiren Almansor († 1002), som skulle vise seg å bli de spanske kristne rikers farligste fiende. Men til å begynne med gikk ikke visirens maktovertakelse gelt glatt blant maurerne, og den mektige feltherren Galib gjorde opprør mot ham. Ramiro allierte seg med Galib, men de ble begge to beseiret av Almasor den 9. juli 981 i et slag ved Torrevicente, og drept.[8]
Ramiro ble gravlagt i klosteret San Salvador de Leire[9]
Ramiro hadde to sønner, Sancho og García. Det er ikke lett å finne ut av om de etterfulgte ham på tronen, eller om det lille kongedømmet da allerede ble gjenforenet med Navarra.[10]