Raimo Ramón Goyarrola Belda
I dagens verden har Raimo Ramón Goyarrola Belda blitt et tema med økende interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på den globale økonomien, har Raimo Ramón Goyarrola Belda skapt debatt og kontrovers på ulike områder. Når vi fordyper oss i dette spennende emnet, er det avgjørende å forstå dets mange fasetter og vurdere de ulike perspektivene som finnes på saken. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Raimo Ramón Goyarrola Belda, analysere dens innflytelse på den moderne verden og dens potensial til å forme fremtiden.
| Raimo Ramón Goyarrola Belda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ramón Goyarrola Belda 20. juli 1969[1]  (55 år)Bilbao[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (2002–), biskop | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (utdannet ved: det pavelige universitet Sanctae Crucis, studieretning: dogmatikk) Licenciado (utdannet ved: Universidad de Navarra, studieretning: medisin) | ||
| Utdannet ved | det pavelige universitet Sanctae Crucis Universidad de Navarra | ||
| Nasjonalitet | Finland Spania | ||
| Medlem av | Opus Dei (1987–) (clergyman of Opus Dei, numerary member of Opus Dei) Priestly Society of the Holy Cross (clergyman of Opus Dei) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Raimo Ramón Goyarrola Belda (født 20. juli 1969 i Bilbao i Spania) er en spansk katolsk prelat som den 29. september 2023 ble utnevnt til katolsk biskop av Helsingfors katolske bispedømme.
Liv og virke
Bakgrunn
Raimo Ramón Goyarrola Belda trådte i 1987 inn i personalprelaturet Opus Dei.
Han tok en grad i medisin og kirurgi ved Universidad de Navarra, og fortsatte deretter sine filosofiske og teologiske studier ved Det pavelige universitetet Santa Croce i Roma, der han fikk en doktorgrad i dogmatisk teologi,[2] med doktorarbeidet Iglesia de Roma y ministerio petrino - Estudio sobre el sujeto del primado (sedes o sedens) en la literatura teológica postconciliar.[3]
Prest
Han ble presteviet for Opus Dei den 1. september 2002.[2] Fader Goyarrola ble i 2006 sendt til Finland av Opus Deis prelat Javier Echevarría.[4] Han lærte seg flytende finsk,[2] og fikk i Finland hatt følgende verv og apostolater: kapellan ved Tavasttähti universitetsresidens i Helsinki; assistent for universitetspastoral i Helsinki; religionslærer ved forskjellige statlige skoler i Helsinki; og bispedømmets representant i det finske økumeniske råd.
I september 2011 ble han bispedømmet Helsinkis generalvikar.[5][2] Derutover var han medlem av konsultorkollegiet[6], medlem av styringskomiteen og etikkomiteen for det samme økumeniske råd; katolsk militærprest i Finland; medlem av Presterådet[7] og bispedømmets liturgikommisjon.
Han var også postulator for helligkåringsprosessen for den salige biskop Hemming,[8] og moderator for Broderskapet for Det allerhelligste sakrament.[9]
Bispestolen ble vakant da finnen biskop Teemu Sippo den 20. mai 2019 fikk tre til side av helsegrunner som var vanskelig å overvinne. Han hadde falt stygt på isen i desember, og lå lenge på sykehus på grunn av hodeskader.
Biskop av Helsinki
Den 29. september 2023 utnevnte pave Frans den da 54 år gamle Raimo Ramón Goyarrola Belda til biskop av Helsinki.[2] Bispevielsen var lørdag 25. november i den for anledningen utlånte lutherske St. Johanneskyrkan i Helsingfors. Hovedkonsekrator var kardinal Anders Arborelius av Stockholm, de to primære medkonsekrerende erkebiskop Julio Murat, apostolisk nuntius til Finland, og Helsingfors' emeriterte biskop Teemu Sippo. I tillegg deltok seksten katolske biskoper, inkludert erkebiskopen av Burgos, Mario Iceta; biskopen av Bilbao, Joseba Segura; og den apostoliske administrator av Estland, Philippe Jourdan Bernt Eidsvig av Oslo; Erik Varden av Trondheim; Berislav Grgić, emeritert biskop av Tromsø; fire ortodokse biskoper og fire fra den evangelisk-lutherske kirke i Finland, tjue protestantiske pastorer og 1750 troende av forskjellige kristne bekjennelser. Etter seremonien hilste monsignor Goyarrola det finske presteskapet og, siterende pave Frans, kommenterte at «hvis vi overalt trenger gjetere som lukter av sau, her må vi også lukte reinsdyr og gi våre liv for alle.»[10]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J. (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod, O.M.I. (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert, O.M.I. (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Biskop Helmut Hermann Wittler (1913-1987) *1957
- Biskop Hubertus Brandenburg (1923-2009) *1975
- Kardinal Anders Arborelius (1949-) *1979
- Biskop Raimo Ramón Goyarrola Belda (1969-) *2023[11]
Skrifter
- Iglesia de Roma y ministerio petrino. Estudio sobre el sujeto del primado (sedes o sedens) en la literatura teológica postconciliar. Rom: Edizioni Università della Santa Croce.
- Eutanasia. Muutamia lääketieteellisiä ja eettisiä kysymyksiä. Helsinki: KATT.
- Kirjeitä taivaasta – Iloiset salaisuudet. Helsinki: KATT.
- Kirjeitä taivaasta II – Valoisat salaisuudet. Helsinki: KATT.
- Mitternachtssonne [Cálido viento del norte. Relatos de los disidentes de las ideologías dominantes en Suecia, Noruega, Dinamarca y Finlandia, Islandia, Goenlandia y las Islas Feroe] (på spansk). Kißlegg: fe-Medienverlag. s. 68–75.
- Ihmiselämä äidin kohdussa. Helsinki: KATT.
- Kirjeitä taivaasta III – Murheelliset salaisuudet. Helsinki: KATT.
- Kirjeitä taivaasta IV – Kunniakkaat salaisuudet. Helsinki: KATT.
Referanser
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 33338, besøkt 9. mars 2020
- ^ a b c d e Ewtn.no:Ny biskop i Finland, 2023-09-29, lest 2023-09-29
- ^ «Iglesia de Roma y ministerio petrino. Estudio sobre el sujeto del primado (sedes o sedens) en la literatura teológica postconciliar». Library Catalog (på engelsk). Päpstliche Universität Santa Croce. Besøkt 29. september 2023.
- ^ sä Raimo Goyarrola nimitettiin Helsingin hiippakunnan piispaksi, Opus Dei, 30.9.2023, lest 2.10.2023
- ^ «Piispan kesähaastattelu: Toiveiden ja realiteettien keskellä» (på finsk). Bistum Helsinki. 25. august 2011. Besøkt 29. september 2023. Arkivert 26. november 2023 hos Wayback Machine.
- ^ «Piispan kesähaastattelu: Toiveiden ja realiteettien keskellä» (på finsk). Bistum Helsinki. 25. august 2011. Besøkt 29. september 2023. Arkivert 26. november 2023 hos Wayback Machine.
- ^ «Pappienneuvosto uudistui» (på finsk). Bistum Helsinki. 22. juli 2017. Besøkt 29. september 2023. Arkivert 3. november 2023 hos Wayback Machine.
- ^ «Muita hiippakunnallisia tahoja» (på finsk). Bistum Helsinki. Besøkt 29. september 2023.
- ^ «Yhdistykset, järjestöt, ryhmät» (på finsk). Bistum Helsinki. Besøkt 29. september 2023.
- ^ Opus Dei: «Viaje pastoral a Finlandia y Estonia». 25. november 2023. Besøkt 27. november 2023.
- ^ www.catholic-hierarchy.org goybel, lest 26. november 2023