Røyknes stasjon
Temaet for Røyknes stasjon er ekstremt relevant i dagens samfunn, siden det påvirker ulike aspekter av dagliglivet betydelig. Fra dens innflytelse på økonomien til dens innvirkning på folks følelsesmessige helse, vekker Røyknes stasjon bred interesse og vekker konstant debatt. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene knyttet til Røyknes stasjon, analysere opprinnelsen, utviklingen og mulige løsninger for å møte utfordringene den utgjør. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å tilby en helhetlig visjon om Røyknes stasjon og dens innvirkning på vår nåværende virkelighet, med det formål å oppmuntre til kritisk og konstruktiv refleksjon rundt dette temaet.
| Røyknes stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Røyknes stasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Røyknes | ||
| Kommune / by | Vennesla | ||
| Høyde o.h. | 102 meter | ||
| Åpnet | 1895 (stoppested) 1916 (jernbanestasjon) | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Setesdalsbanen | ||
 Røyknes stasjon 58°20′36″N 7°54′01″Ø | |||
Røyknes stasjon ble opprettet som stoppested på Setesdalsbanen da banen ble åpnet i 1895. Stedet het da Røiknes. I 1916 fikk stoppestedet status som stasjon, en status det beholdt frem til 1951 da det igjen ble stoppested. Navnet ble endret til Røyknes i 1921.[1]
Etter Setesdalsbanens nedleggelse i 1962 ble skinnegang og bygninger fjernet fra Røyknes.
Røyknes ble stasjon for andre gang i 2004 etter at sporet var reetablert sørfra og har siden vært Setesdalsbanens nordre endestasjon.
Nord for stasjonens omløpsspor er banen forlenget med ca 100 meter over Langåna bru og opp til Fylkesvei 3784/Røyknesvegen. Her lå i sin tid Setesdalsbanens eneste planovergang med automatisk vegsikringsanlegg. Lenkene går til to fotografier som viser planovergangen.[2][3] Fylkesvei 3784 er her bygget på Setesdalsbanens trasé fra 1895. Setesdalsbanens trasé fra 1920 fortsetter inn i en fjellskjæring på nordsiden av veien.
Lenken går til et bilde som viser nordre del av stasjonsområdet.[4]
Ekspedisjonsbygning
Dagens ekspedisjonsbygning er den tredje bygningen på Røyknes.
Den første var et plattformskur tegnet av Paul Due; det ble flyttet til Kvarstein i 1914. Lenken går til et bilde av det første skuret.[5]
Den andre bygningen stod klar i 1913 og ble revet etter driftstidens slutt. Lenkene går til to bilder av den andre bygningen, et tatt mot sør og et tatt mot nord.[6][7]
Den nåværende ekspedisjonsbygningen ble flyttet fra Svenkerud stoppested på Bergensbanen i 2002: den ble demontert, transportert til Røyknes og gjenoppført der. Det er av samme type som den originale ekspedisjonsbygningen fra 1913, men bygget i 1914. Arkitekt er sannsynligvis Paul Due.[8]
I sør har bygningen venterom, i midten ekspedisjon (kontor) og i nord et godsrom.
Privetbygning
Privetbygningen er en rekonstruksjon av et privet som stod på Røyknes i driftstiden. Samme type privet fantes ved flere av banens stasjoner. Arkitekt var Paul Due.
I det ytre fremstår bygningen som et gammeldags privet. Innvendig finnes moderne vannklosetter.
Lenken går til et bilde fra driftstiden der man ser det opprinnelige privetet bak ekspedisjonsbygningen.[9]
Vanntårnet
Vanntårnet umiddelbart nord for stasjonsområdet er en rekonstruksjon. Det er i bruk når damplokomotiv trekker banens tog. Lenken går til et bilde av vanntårnet som er tatt i banens driftstid.[10]
Plattformen
Stasjonens hovedplattform er forlenget mot sør i museumsbanetiden. Dette ble gjort fordi Setesdalsbanens museumstog tidvis fører flere personvogner enn det som var vanlig i banens driftstid.
Avdelingsbrakka
I banens driftstid stod en avdelingsbrakke for baneavdelingen syd på stasjonsområdet. Avdelingsbrakka ble revet etter driftstidens slutt og er (per 2024) ikke gjenoppbygget.
Stavbuene
I banens driftstid stod to stavbuer på stasjonsområdet, vis a vis vanntårnet mot elven Langåna. Lenken går til et bilde som viser den ene stavbuen og vanntårnet.[11]
Stavbuene ble brukt til mellomlagring av tønnestaver.
Stavbuene ble revet etter driftstidens slutt og er (per 2024) ikke gjenoppbygget.
| Forrige stasjon |  Museumsjernbane
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Endestasjon | Setesdalsbanen | |||
 Nedlagt stasjon | ||||
| Setesdalsbanen | ||||
Referanser
- ^ «Setesdalsbanen». Banedata 2013. 2013. s. 346–347.
- ^ «Nordgående persontog 2651 ved utkjøring fra Røyknes stasjon, Langåen bru». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Nordgående persontog 2651 ved utkjøring fra Røyknes stasjon, Langåen bru». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Røyknes- fra stoppested til stasjon». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Røyknes stoppested med persontog i spor 1 og ekspeditør Elise Abrahamsen på plattformen. Underkonduktør J. Olsen på toget.». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Røyknes stasjonsbygning». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Røyknes stasjonsbygning». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Bergensbanen, Hønefoss-Voss-Bergen». Banedata 2013. 2013. s. 208–209.
- ^ «Røyknes stoppested med reisende». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Damplokomotiv i godstog 5661 tar vann på Røyknes stoppested». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.
- ^ «Røyknes stoppested med vanntårnet». digitaltmuseum.no. Besøkt 23. desember 2024.