I dag er Røde Khmer-tribunalet et problem som berører et stort antall mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Røde Khmer-tribunalet blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Enten det er i den personlige, familie-, jobb- eller sosiale sfæren, påvirker Røde Khmer-tribunalet menneskers liv på forskjellige måter. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Røde Khmer-tribunalet og diskutere ulike perspektiver og løsninger for å løse dette viktige problemet i dag.
Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia for the Prosecution of Crimes Committed During the Period of Democratic Kampuchea | |||
---|---|---|---|
ECCC | |||
![]() | |||
![]() | |||
Offisielt navn | អង្គជំនុំជម្រះវិសាមញ្ញក្នុjងតុលាការកម្ពុជា, Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia, Chambres extraordinaires au sein des tribunaux cambodgiens | ||
Type | Domstol | ||
Virkeområde | Kambodsja | ||
Etablert | 2001 | ||
Hovedkontor | Phnom Penh | ||
Misjon | Forbrytelser under Røde Khmer-regimet 1975-1979. | ||
Nettsted | www.eccc.gov.kh (km) www.eccc.gov.kh (en) www.eccc.gov.kh (fr) | ||
![]() Røde Khmer-tribunalet 11°31′13″N 104°47′35″Ø |
Røde Khmer-tribunalet (offisielt Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia for the Prosecution of Crimes Committed During the Period of Democratic Kampuchea) er en kambodsjansk domstol opprettet i 2001. Den behandler straffesaker knyttet til handlinger begått av Røde Khmer-regimet i Kambodsja i perioden fra 1975 til 1979.
Kambodsja ved sine to statsministere Norododom Ranariddh og Hun Sen, ba i 1997 om FNs assistanse for å opprette en domstol for å behandle de forbrytelser som var begått mot det kambodsjanske folk fra 1975 til 1979. De anså at landets eget rettsvesen på det tidspunkt var for svakt til å behandle slike saker. I 2001 vedtok kong Norodom Sihanouk loven om opprettelse av domstolen.[1][2]
Domstolen er uavhengig av såvel den kambodsjanske staten som av FN. Dommerne kommer både fra Kambodsja og fra andre land. Domstolen anvender internasjonale regler.[1][2]
Tribunalet har fått til behandling tiltaler mot ni personer, forent i fire saker.[2] Domstolen har kontor i Phnom Pen.[3]
Sak nr. 1 gjaldt Khang Khek Ieu alias «Duch». Khang Khek Ieu ble opprinnelig dømt til 35 års fengsel. Etter ankebehandling ble han i 2012 dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og alvorlige brudd på Genevekonvensjonene.[4]
Sak nr. 2 gjaldt Nuon Chea, Khieu Samphan, Ieng Sary og Ieng Thirith. Nuon Chea var tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på Genevekonvensjonen. I mars 2013 døde Ieng Sary før det ble avsagt dom.[5] I november 2018 ble Nuon Chea og Khieu Samphan funnet skyldige og dømt til livsvarig fengsel for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på Genèvekonvensjonene. Ieng Thirith var tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på Genevekonvensjonen. Hun ble i 2011 vurdert som aldersdement og kunne av denne grunn ikke stilles for domstolen.[6][7]
Meas Muth er tiltalt i tribunalets sak nr. 3. Han ble i 2015 tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på Genevekonvensjonen.[8]
Tribunalets sak nr.4 gjelder Yim Tith, (folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, grove brudd på Genevekonvensjonen og brudd Kambodsjas straffelov) Im Chaem (forbrytelser mot menneskeheten, grove brudd på Genevekonvensjonen) og Ao An (folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og brudd Kambodsjas straffelov).[2]