I dagens verden har Råjern blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Råjern fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Med et økende antall studier og debatter som tar for seg viktigheten, har Råjern posisjonert seg som et sentralt tema i samtidens diskurs. Etter hvert som vi går inn i en stadig mer globalisert og tilkoblet verden, ser det ut til at relevansen til Råjern øker, og tiltrekker seg oppmerksomheten til individer fra forskjellige felt og disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene ved Råjern og dens innvirkning på ulike aspekter av dagens samfunn.
Råjern, eller (eldre) rujern[1], er innen metallurgi en sprø, ikke smibar jernlegering fremstilt ved smelting av jernmalm i masovn.[2] Etter at smeltet jern som tappes ut i bunnen av en masovn. Dette inneholder mye karbon (kullstoff, typisk mellom 3,8-4,7 %)[3], silikater og andre slaggstoffer og er derfor altfor sprøtt og hardt til å være brukbart. Prosessen der karbon- og urenhetsinnholdet i råjernet ble senket til under 2 % for å bli formbart kalles herding.[4] Det er viktig at det er noe karbon igjen, ettersom helt rent jern er altfor mykt. 1-2 prosent karbon er bra, da blir det passe hardt. Råjernet brukes ikke direkte til å forme gjenstander da det er for hardt.
I moderne stålproduksjon forekommer dette materialet kun som et mellomprodukt i flytende form med rundt 4,5 % karboninnhold, da under betegnelsen råjern. Betegnelsen råjern brukes i dag kun om støpejern, noe som normalt ikke skjer i moderne stålproduksjon, hvor råjernet får justert karboninnholdet og videreforedlet til råstål uten å størkne.[5]
(en) Pig iron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons