I våre dager er Putinisme et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Enten det er dens innvirkning på økonomien, dens innflytelse på populærkulturen eller dens rolle i historien, har Putinisme fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Putinisme vært gjenstand for debatt og analyse, med motstridende meninger som har gitt opphav til lidenskapelige diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Putinisme og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Gjennom dyp analyse og detaljert forskning vil vi søke å bedre forstå viktigheten av Putinisme og hvordan det har formet verden vi kjenner i dag.
Putinisme (russisk: путинизм – putinizm) er det sosiale, politiske og økonomiske systemet i Russland dannet under Vladimir Putins politiske ledelse. Det er preget av konsentrasjonen av politiske og økonomiske makter i hendene på "siloviker", nåværende og tidligere "mennesker med skuldermerker", som kommer fra totalt 22 statlige maktinstitusjoner, hvorav de viktigste er Den føderale sikkerhetstjenesten (FSB), Russlands innenriksdepartement, Russlands væpnede styrker og Russlands nasjonalgarde.[1] Ifølge Arnold Beichman, "har Putinisme i det 21. århundre blitt et like viktig kodeord som stalinisme var i det 20." [2]
Putinisme ble først brukt av den russiske matematikeren og regime-kritikeren Andrej Piontkovskij i en artikkel publisert 11. januar 2000 i Sovetskaja Rossija. Han karakteriserte Putinismen som "det høyeste og siste stadiet av bandittkapitalisme i Russland". Det er stadiet der borgerskapet kaster flagget til de demokratiske frihetene og menneskerettighetene over bord. Han karakteriserte også Putinismen som en krig» konsolidering av nasjonen på grunn av hat mot en etnisk gruppe, angrep på ytringsfrihet og informasjonshjernevasking, isolasjon fra omverdenen og ytterligere økonomisk degradering".[3]