Purpurlyng
I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Purpurlyng. Fra dets historiske opphav til dets relevans i dagens samfunn, vil vi fordype oss i en reise gjennom høydepunktene i Purpurlyng. I tillegg vil vi undersøke i dybden dens innvirkning på ulike områder, fra kultur til teknologi. Gjennom ulike perspektiver og tilnærminger tar vi sikte på å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag. Gjør deg klar til å oppdage alt du trenger å vite om Purpurlyng og fordyp deg i en omfattende analyse av dens betydning i den moderne verden.
| Purpurlyng | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erica cinerea L. | |||
| Populærnavn | |||
| purpurlyng[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Lyngordenen | ||
| Familie | Lyngfamilien | ||
| Slekt | klokkelyngslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | lynghei, furuskog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Purpurlyng (Erica cinerea) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien.
Den er 15–75 cm høy. Årskuddene er hårete, men resten av planten er glatt. De smale bladene sitter i kranser på tre, noe som skiller arten fra slektningen klokkelyng. De klokkeformede blomstene er purpurfargede og sitter i klaser. Den vokser i hei og åpen skog på tørr og sur jord.[3]
I Vest-Europa er purpurlyng en typisk art for de atlantiske kystlyngheiene. Den vokser fra Portugal nordover til De britiske øyer og Norge. I nord er utbredelsen begrenset til områder med lite frost, og den vokser i motsetning til klokkelyng verken i Danmark eller Sverige. I sør går den derimot lenger øst enn klokkelyng, helt til Liguria i Italia. I middelhavsområdet er den hovedsakelig en fjellplante.[4][5][6]
I Norge vokser purpurlyng på Vestlandet i ytre kyst- og fjordstrøk fra Ryfylke til Haram i Møre og Romsdal. Den krever litt sommervarme og mangler på de mest forblåste øyene. I Norsk rødliste for arter er den vurdert som nær truet på grunn av gjengroing, utbygging og skogplanting.[2]
To nærstående former ble tidligere regnet som varieteter, men har nå fått status som egen arter. Det er Erica numidica i Algerie og Erica maderensis fra Madeira.[6]
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av purpurlyng Erica cinerea som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 114. ISBN 82-519-1104-4.
- ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 166. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ a b A.M. Romo og A. Boratyński (2010). «A new combination in Erica (Ericaceae)». Collectanea Botanica (Barcelona). 29: 95–98. ISSN 0010-0730. doi:10.3989/collectbot.2010.v29.009.
Eksterne lenker
- (en) Purpurlyng i Encyclopedia of Life
- (en) Purpurlyng i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Purpurlyng hos Artsdatabanken
- (sv) Purpurlyng hos Dyntaxa
- (en) Purpurlyng hos ITIS
- (en) Purpurlyng hos NCBI
- (en) Purpurlyng hos The International Plant Names Index
- (en) Purpurlyng hos Tropicos
- (en) Kategori:Erica cinerea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Erica cinerea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Erica cinerea – detaljert informasjon på Wikispecies
