I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Pukkellaks og utforske alle relevante aspekter knyttet til dette emnet. Pukkellaks er et tema av stor betydning i dag, og dets innvirkning kan merkes i ulike aspekter av vårt daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi prøve å belyse ulike perspektiver knyttet til Pukkellaks, med sikte på å gi våre lesere en mer fullstendig og detaljert forståelse av dette temaet. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, vil vi dykke ned i en omfattende analyse av Pukkellaks for å oppmuntre til en informert og berikende diskusjon.
Pukkellaks | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Oncorhynchus gorbuscha Walbaum, 1792 | |||
Populærnavn | |||
pukkellaks[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Orden | Laksefisker | ||
Familie | Laksefamilien | ||
Underfamilie | Salmoninae | ||
Slekt | Oncorhynchus | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista: | |||
For fastlandet:[2]![]() ----- For Svalbard:[3] ![]() HI — Høy risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | akvatisk | ||
Utbredelse: | opprinnelig fra områdene rundt Nord-Stillehavet |
Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) er en fisk i laksefamilien. Den har navn etter den store pukkelen som hannfisken utvikler under gytetiden, nesten all hannfisk dør etter gyting. Hovedutbredelsesområde er det nordlige Stillehavet.
Pukkellaksen fantes tidligere i store mengder langs kysten av Nord-Norge etter at den ble satt ut i vassdrag på Kolahalvøya i slutten av 1950-årene. Den ble i første halvdel av 1960-årene fanget i store mengder i norske farvann, men ble så sjeldnere. Sommeren 2017 var det igjen stort innsig av pukkellaks til norske elver, hvor det også ble rapportert om fangst i elver i Irland, Storbritannia, Island og øst-kysten av Canada[4]. I 2019 ble det startet rapportering[5] av pukkellaksfangster i elvene. Det ble dette året fisket opp 21 tonn av arten, som er uønsket i Norge. Pukkellaksen utgjorde 7 prosent av all avlivet laksefisk som var fisket i elvene dette året, størst andel var i Troms og Finnmark.[6]
I Fremmedartslista for Norge er pukkellaks vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. I Fremmedartslista for Svalbard er den kategorisert i gruppen høy risiko.[3]
Pukkellaksen har en toårig livssyklus. Den migrerer opp elvene fra starten av juni og ut september, og starter gytingen fra midten av juli til slutten av oktober. Under gytingen graver hunnen et rede og legger eggene som befruktes av hannfisken. Egget blir lagt med en eggeplomme med næring nok til å rekke gjennom vinteren. I løpet av våren migrerer smolten nedstrøms elven mot kysten, der den videre kan utvikle seg et par måneder før den beveger seg ut mot havet[7]. Vinteren tilbringes i havet hvor pukkellaksen spiser seg opp, før den returnerer tilbake til elva for å gyte påfølgende sesong[8].
En russisk studie fra Kandalaksjabukta i Kvitsjøen i 2023 fant 14 ulike parasitter i gyteklare pukkellaks. På to av de undersøkte pukkellaksene fant de lakselus. Forfatterne bak studien tilføyde at det ikke foreligger nok data til å kunne diskutere hvilken risiko invasjonen av pukkellaks fører med seg.[9]