Proteksjonisme

I dagens artikkel skal vi gå i dybden med temaet Proteksjonisme, en sak som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid. Vi vil lære om dens opprinnelse, dens innvirkning på folks daglige liv, implikasjonene den har på ulike områder og de mulige løsningene som er foreslått for å løse det. Proteksjonisme er en kompleks problemstilling som dekker ulike dimensjoner, så det er viktig å analysere den fra ulike perspektiver for å forstå omfanget og vedta tiltak som bidrar til forståelsen og eventuell løsning. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de viktigste aspektene ved dette emnet som er så relevant i dag.

Proteksjonistiske tiltak tatt i årene 2008–2013 ifølge organisasjonen Global Trade Alert.[1] Denne kartskissen viser noen sider av proteksjonisme.[2][3]

Proteksjonisme er en økonomisk politikk hvor en ved ulike midler begrenser handel mellom land. Proteksjonistiske handelshindringer kan være høye tollsatser, kvotebegrensninger og forskjellige statlige bestemmelser som favoriserer innenlands produksjon. Proteksjonisme står i motsetning til frihandel, hvor ingen kunstige hindre for handel etableres.

Proteksjonisme blir ofte assosiert med økonomiske teorier som merkantilisme, ideen om at det er gunstig å ha et handelsoverskudd med andre land og at man for å nå det må begrense import. De to hovedtyper av proteksjonisme er tradisjonell proteksjonisme, hvor en toll blir innkrevet på varen, og proteksjonisme ved andre midler – moderne proteksjonisme.

Historie

Etter en periode rundt midten av 1800-tallet med økende frihandel, ble det mot slutten av århundret stadig mer proteksjonisme i verdenshandelen. Dels var proteksjonismen et svar på den lange depresjonen, dels var den knyttet til den nye imperialismen.[4]

Referanser

  1. ^ http://www.globaltradealert.org/
  2. ^ Global Economic Crisis and Rising Protectionism report from the African Development Bank Group
  3. ^ Business Climate and Manufacturing Export Performance in Africa: A Firm Level Analysis from The University of Cape Town
  4. ^ Hobson 2015, s. 258–259

Kilder

Eksterne lenker