I våre dager er Progressiv house et tema som er på alles lepper og som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Progressiv house vært gjenstand for interesse og debatt, og generert flere meninger og standpunkter om saken. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle aspekter knyttet til Progressiv house, analysere implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Fra et kritisk og objektivt perspektiv vil vi nærme oss dette temaet fra ulike vinkler, med sikte på å belyse dets betydning og innflytelse på vårt daglige liv. Langs de følgende linjene vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Progressiv house, og oppdage dens innvirkning på forskjellige felt og dens rolle i å forme virkeligheten som omgir oss.
Progressiv house er en musikk undersjanger av house. Progressiv house utviklet seg først på 1990-tallet i Storbritannia som en naturlig etterfølger til amerikansk og europeisk house musikk fra slutten av 1980-tallet.[1][2]
Ifølge den amerikanske DJ-produsent duoen Gabriel & Dresden kan Leftfields singel Not Forgotten ha vært den første progressiv house platen som er utgitt.[3]
Progressiv House er en musikksjanger som artister/musikkprodusenter som Martin Garrix, Matisse & Sadko, DubVision, Vories, Nicky Romero og Hardwell er en del av.[trenger referanse] Progressiv house ble populært rundt 2010 og har etter det blitt en utrolig populær musikksjanger som ofte blir spilt på musikkfestivaler som Tomorrowland i Belgia.[trenger referanse] Måten progressiv house er blitt laget på er ofte emosjonelle melodier og akkorder.[trenger referanse] DubVision er en av de første kjente artistene som begynte med progressiv house.[trenger referanse]
Progressive house kjennetegnes i dag ofte som musikk med en lengre oppbygning, et sammenbrudd (et parti der et eller flere av instrumentene/synth-ene har en pause eller har solodeler), og et climax. Det benyttes nesten alltid «four-to-the-floor» - et rytmisk mønster som ofte brukes i ulike sjangre innen elektronisk musikk. Dette er et jevnt mønster som er framtredende i låten, og går som oftest over hele partiet. Rytmen slår på 4/4-takt, og bass-trommen slår på hvert taktslag (1, 2, 3, 4) i det som i musikken er vanlig tid (4/4-takt med et slag på hver fjerdedels takt).
Det kan både væte vokal eller kun instrumental. Et veldig godt eksempel på den typiske oppbygningen i progressive house-sjangeren er «Strobe» av artisten Deadmau5.