I dagens verden har Professors navn fått betydelig relevans på ulike områder. Dens innflytelse har utvidet seg til samfunn, politikk, kultur og økonomi, og genererer en innvirkning som ikke kan ignoreres. Enten på et personlig eller globalt nivå, har Professors navn vakt særlig interesse og har motivert til viktige debatter og forskning. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Professors navn, og utforske dets mange fasetter og dets betydning i den nåværende konteksten. Gjennom en detaljert analyse søker vi å bedre forstå hvordan Professors navn har markert et før og etter i ulike aspekter av samtidens liv.
Professors navn er en tittel som en regjering eller statssjef på eget initiativ kan beslutte å tildele en velmerittert akademiker, eller en representant for kulturlivet som har utvist en særlig utmerket innsats. Formelt het det tidligere at man «tillegges professors navn, heder og verdighet». En slik person blir titulært professor livet ut; ved alderspensjon blir han eller hun ikke emeritus/emerita og heller ikke benevnt «tidligere professor», ettersom det dreier seg om en vitenskapelig eller kulturelt motivert hederstittel.
Professors navn deles ut i Sverige av regjeringen og i Finland av presidenten.
Professors navn er en forkortet form av det eldre begrepet «professors navn, heder og verdighet» (n. h. o. v.), som også anvendes når ikke-akademiske statstjenstemannstitler ble utdelt som hederstitler, men som ble avskaffet i forbindelse med avskaffelsen av rangordenen 1909.