Prijedor

I artikkelen vi presenterer nedenfor, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Prijedor. Gjennom de neste linjene vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Prijedor, fra dets opprinnelse og utvikling, til dets innvirkning på dagens samfunn. Gjennom en uttømmende analyse vil vi forsøke å belyse dette temaet som er så relevant i dag, ved å gi relevant og oppdatert informasjon som gjør at leseren fullt ut kan forstå betydningen av Prijedor i samtiden. Bli med oss ​​på denne oppdagelsesreisen og lære om Prijedor.

Prijedor
Приједор

Flagg

Våpen

LandBosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina
EntitetRepublika Srpskas flagg Republika Srpska
Grunnlagtjuli 2012
Postnummer79000
Areal834 km²
Befolkning97 588 (2013 Agency for statistics of Bosnia-Hercegovina)
Bef.tetthet117,01 innb./km²
Høyde o.h.136 meter
Nettsidewww.prijedorgrad.org/
Posisjonskart
Prijedor ligger i Bosnia-Hercegovina
Prijedor
Prijedor
Prijedor (Bosnia-Hercegovina)
Kart
Prijedor
44°58′00″N 16°42′00″Ø
Prijedor på Commons

Prijedor (serbisk: Приједор) er en by og kommune i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina.

Geografi

Den nordlige del av kommunen omfattes for en stor del av Kozarafjellene og nasjonalparken med samme navn. I sør finnes landskapsområder på Prijedorsletta (Prijedorsko polje). Byen Prijedor ligger ved elven Sana.

Kommunen har til sammen 71 landsbyer og bosetninger:[1]

Ališići, Babići, Bistrica, Bišćani, Božići, Brđani, Brezičani, Briševo, Busnovi, Cikote, Crna Dolina, Čarakovo, Čejreci, Čirkin Polje, Ćela, Dera, Donja Dragotinja, Donja Ravska, Donji Garevci, Donji Orlovci, Donji Volar, Gaćani, Gomjenica, Gornja Dragotinja, Gornja Jutrogošta, Gornja Puharska, Gornja Ravska, Gornji Garevci, Gornji Jelovac, Gornji Orlovci, Gornji Volar, Gradina, Hambarine, Hrnići, Jaruge, Jelićka, Jugovci, Kalajevo, Kamičani(Romine), Kevljani, Kozarac(Romsko selo), Kozaruša, Krivaja, Lamovita, Ljeskare, Ljubija, Malo Palančište, Marićka, Marini, Miljakovci, Miska Glava, Niševići, Ništavci, Omarska, Orlovača, Pejići, Petrov Gaj, Prijedor, Rakelići, Rakovčani, Raljaš, Rasavci, Rizvanovići, Saničani, Šurkovac, Tisova, Tomašica, Trnopolje, Veliko Palančište, Zecovi und Žune.

Prijedor-massakren

Prijedor har gitt navnet til Prijedor-massakren, en såkalt etnisk rensing som foregikk under Bosnia-krigen, og som ble utført av serbiske tropper mot den muslimske og kroatiske befolkning. Det fantes fangeleirer i Omarska, Keraterm og Trnopolje. I området rundt byen Prijedor ble ca. 3 300 kroater og bosnjaker myrdet.[2]

Referanser

  1. ^ «Association of municipalities and towns of Republic of Srpska - areal og befolkningsdata». [død lenke]
  2. ^ «THE ROLE OF THE PRIJEDOR AUTHORITIES DURING THE WAR AND AFTER THE SIGNING OF THE DAYTON PEACE AGREEMENT». Human Rights Watch. Besøkt 9. september 2015. 

Eksterne lenker