Preußisches Herrenhaus

I denne artikkelen vil vi utforske Preußisches Herrenhaus i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Preußisches Herrenhaus skapt debatter, kontroverser og stor interesse på ulike felt, enten det er innen vitenskap, kultur, politikk eller samfunnet generelt. Gjennom årene har Preußisches Herrenhaus utviklet seg og påvirket menneskers liv på forskjellige måter, og blitt et fenomen som fortjener å bli grundig analysert og forstått. I denne forskningen vil vi analysere de ulike fasettene og perspektivene til Preußisches Herrenhaus, med mål om å belyse dette temaet som er så relevant i dag.

Preußisches Herrenhaus
Beliggenhet
Kart
Preußisches Herrenhaus
52°30′33″N 13°22′53″Ø
Preußisches Herrenhaus på Commons
Preußisches Herrenhaus i 1904

Preussisches Herrenhaus (norsk: De prøyssiske herrers (i betydningen herskeres) hus) var fra 1855 navnet på førstekammeret i tokammersystemet til den prøyssiske landdagen. Andrekammeret ble kalt Preussisches Abgeordnetenhaus.

Historie

Førstekammeret 1848 - 1854

Førstekammeret i det prøyssiske parlamentet besto ifølge forfatningen fra 1848 av 180 valgte medlemmer. Valgbare var alle mannlige prøyssiske statsborgere over 30 år med seks måneders botid i valgkommunen. Videre var det vilkår at kandidatene hadde betalt åtte Taler per år i skatt eller hadde inntekt på minst 500 Taler eller en formue på minst 5000 Taler.

Etter forfatningsendringen av 1850 ble bare en del av medlemmene til førstekammeret valgt. Førstekammeret besto da av:

  • myndige prinser av den fyrstelige familien Hohenzollern
  • overhodene for (til 1806) adelige hus i Preussen
  • overhodene for familier som hadde blitt tildelt arvelig rett på sete og stemme i førstekammeret (retten gjaldt ikke mens personene var mindreårige, i tjenesteforhold til en ikke-tysk stats regjering og under utenlandsopphold, og var knyttet til grunnbesittelse)
  • medlemmer utnevnt av Kongen på livstid (antallet livstidspairs kunne ikke overstige en tiendedel av antallet Hohenzollern-prinser, overhoder for tidligere riksumiddelbare adelige hus og arvelige medlemmer).
  • 90 valgte medlemmer, valgt i valgkretser av de borgere som betalte mest i skatt
  • 30 medlemmer valg av bystyrene i de store byene i landet

Herrenhaus 1854 - 1918

Etter en forfatningsendring i 1853 ble ingen av medlemmene til førstekammeret valgt, forøvrig etter forbildet til det britiske House of Lords. I 1855 ble navnet Herrenhaus innført. Etter en kongelig forordning i 1854 skulle Herrenhaus bestå av

  • prinser oppnevnt av kongen. Kongen gjorde imidlertid aldri bruk av oppnevningsretten.
  • Medlemmer av familier utvalgt av kongen og
  • personer utnevnt for livstid eller som representant for samfunnsinstitusjoner

Medlemmene av Herrenhaus blir i historisk forskning som en henvisning til overhusene i England og Frankrike også kalt pairs. Herrenhaus ble oppløst i 1918.

Bygningen Herrenhaus

Bygningen ble oppført i 1904 av Friedrich Schulze i Leipziger Strasse i Berlin. Den er idag sete for det tyske forbundsrådet.

Presidenter

Bilde Navn
(født–død) 		Embetstid
Hans Heinrich X von Hochberg
(1806–1855) 		1854
Adolf zu Hohenlohe-Ingelfingen
(1797–1873) 		1856–1862
Eberhard zu Stolberg-Wernigerode
(1810–1872) 		1862–1872
(døde)
Adolf von Arnim-Boitzenburg
(1832–1887) 		?–?
Victor I von Ratibor
(1818–1893) 		1877–1893
Wilhelm zu Wied
(1845–1907) 		1897–1904
Edzard zu Innhausen und Knyphausen
(1827–1908) 		1904–?
Otto von Manteuffel
(1844–1913) 		1908–1911
Wilhelm von Wedell-Piesdorf
(1837–1915) 		1912–1915
Dietlof von Arnim-Boitzenburg
(1867–1933) 		1916–1918

Eksterne lenker