I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Pressefotograf. Vi vil utforske deres opprinnelse, deres bidrag til samfunnet og deres innvirkning på populærkulturen. Vi vil lære i detalj om hans prestasjoner og utfordringer, samt gjeldende trender som omgir ham. Pressefotograf har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og på disse sidene vil vi søke å belyse dens betydning og relevans på ulike områder. Fra fremveksten til utviklingen har Pressefotograf satt et uutslettelig preg på den moderne verden, og dens innflytelse fortsetter å være en grunn til refleksjon og analyse.
![]() | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
En pressefotograf eller fotojournalist er en betegnelse på en fotograf som jobber i pressen med fotojournalistikk. Vedkommende jobber primært med visuell journalistikk i form av fotografier eller levende bilder.
Tittelen pressefotograf ble tidligere mye brukt i Norge på fotografer som jobbet i avisene, men i dag er det vanligere å bruke tittelen fotojournalist. Overgangen henger sammen med opprettelsen av fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo i 1995, som tok over etter Norsk Pressefotografskole. Det var viktig for utdanningen å definere fotojournalistikk til en egen form for journalistikk i bransjen, og tittelen var også fra før av veldig vanlig i amerikansk faglitteratur.[1]
Tittelen fotojournalist er likevel ikke særlig etablert utenfor journalistkretser, og flere eldre fotografer bruker fortsatt tittelen pressefotograf for å beskrive seg selv. Fotojournalistenes interesseorganisasjon kaller seg også fortsatt Pressefotografenes Klubb, men bruker selv betegnelsen fotojournalist.[1]
Ingvald Møllerstad ble Norges første fast ansatte pressefotograf, da han ble ansatt i Aftenposten 1. februar 1925. Han jobbet i avisen til han gikk av med pensjon i 1963.[2]