Presidentvalget i Finland 2024

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Presidentvalget i Finland 2024 på dagens samfunn. Siden fremveksten har Presidentvalget i Finland 2024 fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden, og skapt lidenskapelige og emosjonelle diskusjoner. Gjennom årene har Presidentvalget i Finland 2024 utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke rollen Presidentvalget i Finland 2024 har spilt i kultur, politikk, økonomi og andre områder, samt dens innflytelse på måten folk oppfatter verden rundt seg på. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi søke å bedre forstå hvilken innvirkning Presidentvalget i Finland 2024 har hatt og fortsetter å ha på samfunnet vårt.

Presidentvalget i Finland 2024[1][2]
28. januar og 11. februar 2024
Valgdeltakelse 71,53 % (1. omgang), 67,58 % (2. omgang) av 4,55 millioner stemmeberettigede
  Alexander Stubb Pekka Haavisto Jussi Halla-aho
Kandidat Alexander Stubb Pekka Haavisto Jussi Halla-aho
Parti Saml. Gröna Sann.
Stemmer
27,2 %
(1. omgang)
51,6 %
(2. omgang)
25,8 %
(1. omgang)
48,4 %
(2. omgang)
19 %
(1. omgang)
  Olli Rehn Li Andersson Jutta Urpilainen
Kandidat Olli Rehn Li Andersson Jutta Urpilainen
Parti Centern VF SDP
Stemmer
15,3 %
(1. omgang)
4,9 %
(1. omgang)
4,3 %
(1. omgang)
  Sari Essayah   Hjallis Harkimo
Kandidat Sari Essayah Mika Aaltola Hjallis Harkimo
Parti KD Partiløs Rörelse Nu
Stemmer
1,5 %
1,5 %
0,5 %
28. januar og 11. februar 2024
Ledende kandidat i den enkelte kommune og valgkrets (andre valgomgang).
‹ 2018 Finlands flagg 2030 ›

Presidentvalget i Finland 2024 valgte en ny president for seks år med tiltredelse 1. mars 2024. Alexander Stubb og Pekka Haavisto fikk flest stemmer av ni kandidater i første valgomgang søndag 28. januar 2024 og gikk videre til en andre valgomgang 11. februar, som Stubb vant.[1][2][3]

Presidenten er øverstkommanderende for Finlands forsvar og utformer utenriks- og sikkerhetspolitikken i samarbeid med regjeringen (statsrådet). Presidentvalgkampen ble preget av Finlands inntreden i NATO som følge av krigen i Ukraina og det anstrengte forholdet til Russland.[4][5]

Presidentkandidatene kunne nomineres av riksdagspartier eller av uavhengige velgerforeninger med minst 20 000 stemmeberettigede.[6] Svenska folkpartiet valgte, som eneste riksdagsparti, ikke å stille med egen presidentkandidat, mest for å svekke Sannfinnenes sjanser i valget.[7] De finlandssvenske velgerne stilte seg overveiende bak Stubb, som er tospråklig svensk og finsk.[8][9]

Sauli Niinistö hadde vært Finlands president i to valgperioder og kunne ikke stille til gjenvalg. På forhånd viste meningsmålingene to ledende kandidater: Samlingspartiet, som Niinistö også tilhørte, nominerte tidligere statsminister Alexander Stubb. Pekka Haavisto, som også var kandidat i 2012 og 2018, ble nominert av både en velgerforening og av Gröna förbundet. Sannfinnene nominerte sin tidligere partileder, riksdagspresident Jussi Halla-aho, som var ansett som en mulig utfordrer.[4][5][10][11]

I første valgomgang ledet Stubb og Haavisto gjennom hele stemmeopptellingen og gikk videre til en andre valgomgang. Hverken Jussi Halla-aho eller Olli Rehn (Centern), som kom på tredje- og fjerdeplass, ville gi velgerne noen stemmeoppfordring i andre valgomgang.[12]

Referanser

  1. ^ a b «Presidentvalet 2024, 1. valet»Åpent tilgjengelig (på svensk). Justitieministeriet – Informations- och resultattjänst. Besøkt 28. januar 2024. 
  2. ^ a b «Presidentvalet 2024, 2. valet»Åpent tilgjengelig (på svensk). Justitieministeriet – Informations- och resultattjänst. Besøkt 11. februar 2024. 
  3. ^ «Presidentval»Åpent tilgjengelig (på svensk). Finlands valgmyndighet. Besøkt 28. januar 2024. 
  4. ^ a b Moe, Ingeborg (27. januar 2024). «De slåss om landets øverste verv. Men det meste handler om nabolandet»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. Besøkt 28. januar 2024. 
  5. ^ a b Reigstad, Joakim (28. januar 2024). «Kappløpet mot presidentpalasset»Åpent tilgjengelig. NRK. Besøkt 28. januar 2024. 
  6. ^ «Valbarhet och kandidatuppställning»Åpent tilgjengelig (på svensk). Finlands valgmyndighet. Besøkt 28. januar 2024. 
  7. ^ Nummenmaa, Märta og Östling, Bengt (7. september 2023). «SFP ställer inte upp kandidat i presidentvalet – men stöder inte heller Stubb»Åpent tilgjengelig (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 28. januar 2024. 
  8. ^ Anttila, Sandra og Hurme, Maija (15. januar 2024). «Så här skulle finlandssvenskarna rösta i presidentvalet – totalt överlägsna Stubb utmanas bara på Åland»Åpent tilgjengelig (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 15. april 2024. 
  9. ^ Mannila, Saga, West, Petter og Hurme, Maija (12. februar 2024). «Stubb sopade mattan i svenskspråkiga områden – se hur dina grannar röstade i presidentvalet»Åpent tilgjengelig (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 15. april 2024. 
  10. ^ Buchert, Peter (24. januar 2024). «ÅA-enkät: Alla utanför topptrion är chanslösa i presidentvalet»Betalt abonnement kreves. Hufvudstadsbladet (på svensk). Besøkt 28. januar 2024. 
  11. ^ Östling, Bengt (27. januar 2024). «Nio presidentkandidater blir två, men vilka? Så här följer du den spännande valvakan»Åpent tilgjengelig (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 28. januar 2024. 
  12. ^ «Haavisto populärast på Åland, men Stubb är finlandssvenskarnas favorit – så här gick valkvällen»Åpent tilgjengelig (på svensk). Svenska Yle. 28. januar 2024. Besøkt 28. januar 2024. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata