Premetro
I dagens verden har Premetro fått enestående relevans. Enten det er innen vitenskap, kultur, underholdning eller politikk, har Premetro blitt et grunnleggende diskusjons- og analysetema. Dens innvirkning har overskredet grenser og har skapt en stor debatt i dagens samfunn. For å forstå dens betydning og implikasjoner, er det nødvendig å gjennomføre en dyp og detaljert studie som lar oss fordype oss i alle dens dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Premetro, fra opprinnelsen til dens innflytelse i dagens verden, med sikte på å belyse dette temaet som er så relevant i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Premetro er en sporvei som går i egen trasé i tunnel, på bro eller bakkeplan. Premetroen er adskilt fra vei og andre former for kollektivtransport. Premetro har mye til felles med undergrunnsbaner, men trafikkeres av sporvogner med luftledning. Premetro-konseptet ble utviklet for å gi sporveien undergrunnsbane-egenskaper uten en komplett ombygging til metrostandard. Flere premetrosystem er bygget slik at de kan konverteres til undergrunnsbane i fremtiden.
Premetro finnes blant annet i Frankrike og Belgia, og er vanlige i Tyskland (Stadtbahn), blant annet i Ruhrområdet. Brussels metro begynte som premetro, men har blitt konvertert til full undergrunnsbane. Stockholms tunnelbane ble offisielt åpnet i 1950, men flere deler av den ble bygget og tatt i drift med sporvogner i perioden 1933-1949.