I dagens verden har Poul Borum blitt stadig viktigere. Enten det er på et personlig, faglig eller faglig plan, har Poul Borum blitt et aktuelt tema som vekker interesse og debatt. Teknologisk utvikling, sosiale endringer, vitenskapelige fremskritt eller til og med politiske hendelser har bidratt til at Poul Borum har inntatt en fremtredende plass på den offentlige dagsorden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Poul Borum, analysere dens innvirkning, implikasjoner og relevans i dagens samfunn.
Poul Borum | |||
---|---|---|---|
Født | 15. okt. 1934[1]![]() København | ||
Død | 10. mai 1996![]() København | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, litteraturkritiker ![]() | ||
Ektefelle | Inger Christensen (1959–1976) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Garnisons kirkegård |
Poul Villiam Borum (født 15. oktober 1934 i København, død 10. mai 1996) var en dansk forfatter, dikter, anmelder og kulturdebattant. Han vokste opp i Horsens og var adoptivbarn, noe som han først fant ut av i 1950-årene i forbindelse med en innleggelse på psykiatrisk avdeling. Tildelt livsvarig ytelse af Statens Kunstfond.[2]
Borum har vært den lengst sittende redaktør av tidsskriftet Hvedekorn, som han redigerte fra 1968 til 1996. Han var blant initiativtakerne til opprettelsen av Forfatterskolen og fungerte i en årrekke som dens rektor.
I 2006 tilrettela journalisten Cathrine la Cour en portrettdokumentar til DR2 om Borum i serien Store Danskere.
Han var i 17 år gift med Inger Christensen, som han fikk en sønn med.[3]