Potenslov
I dagens verden har Potenslov fått enestående relevans. Siden fremveksten har Potenslov fanget oppmerksomheten og interessen til et bredt spekter av samfunnet, og generert debatter, refleksjoner og analyser på ulike områder. Både i det akademiske feltet og i næringslivet har Potenslov vært gjenstand for studier og forskning, og forsøkt å forstå dens virkning og potensial. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Potenslov, fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner, med sikte på å gi en bred og fullstendig visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Potenslov er en egenskap hos visse sannsynlighetsfordelinger som innebærer at frekvensen av en størrelses verdi er eksponensiell avtagende med verdien. Eksempelvis kan man vise at antallet byer av en viss størrelse avtar med størrelsen og at dette følger en potenslov. Ifølge potensloven gir en viss relativ forandring i størrelse alltid samme relative forandring i frekvens uavhengig av hvilken størrelse man går ut i fra. En halvering av størrelsen i en by gir ifølge potensloven alltid samme økning i prosent av antallet byer.
Potensloven forekommer i mange tilfeller i naturen, for eksempel i antallet jordskjelv og deres styrke, størrelser på organismer og så videre.
Eksempler på potenslovfordelinger
- Paretoprinsippet (kontinuerlig)
- Zetafordelingen (diskret)
- Yule–Simonfordelingen (diskret)
- T-fordelingen
- Zipfs lov, og dens generalisering Zipf-Mandelbrot.
- Den lange halen