Pollinering

I denne artikkelen vil vi utforske emnet Pollinering i detalj, og analysere dets forskjellige aspekter, virkninger og perspektiver. Pollinering har vært gjenstand for interesse og kontroverser i nyere tid, og dens relevans fortsetter å vokse på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i historien, utviklingen og konsekvensene, samt meningene og debattene den har utløst. Fra en multidisiplinær tilnærming vil vi nærme oss Pollinering fra ulike perspektiver, og forsøke å belyse dets implikasjoner og betydninger. Kort fortalt har denne artikkelen som mål å tilby en bred og streng visjon om Pollinering, med det formål å berike kunnskap og debatt rundt dette temaet.

Pollenbærere fulle av blomsterstøv - Amaryllis

Pollinering (bestøvning) er overføring av pollenkorn mellom blomstene på en eller flere planter, for at det skal kunne foregå en befruktning og frø kan dannes. Hos blomsterplantene overføres pollen fra åpne pollenknapper til arret. Hos nakenfrøede planter overføres pollen direkte til frøanlegget (mikropyle). Selv om blomsterplantenes organ for reproduksjon, blomsten, hos de fleste arter er tokjønnete er sjølpollinering ikke regelen. Mye av den utrolige variasjonen i form og farge hos blomstene, skyldes nettopp plantenes tilpasninger til krysspollinering.

Biotisk pollinering

Når honningbier høster nektar bestøves blomstene - insektpollinering
Når kolibrier høster nektar bestøves blomstene - fuglepollinering

Biotisk pollinering eller dyrepollinering betyr at pollenet transporteres av dyr. De fleste arter av blomsterplanter er tilpasset biotisk pollinering.

Blomsten kan ha spesielle utskillende organer, nektarier, som produserer sukker (sukrose, glukose og fruktose[1]) og aminosyrer i form av nektar og pollen, som derav blir en viktig næringskilde for dyra. Pollen har pollenkitt og en ytre struktur som gjør at de lett fester seg. Noen planter har sterkt spesialiserte artstro dyr som sørger for pollinering.

Insektpollinering

Insektpollinering (entomofili, gr. entomen – insekt) skjer der hvor blomstene er store og iøynefallende, har farget blomsterdekke med saftmerker og ofte zygomorfe blomster hvor insektet lett krabber inn.

Honningbier og humlers hårete kropper kan samle og holde opptil 15 000 pollenkorn. De flyr også fort og besøker mange blomster etter hverandre. Bier spiser pollen, men det blir nok igjen til å befrukte plantene.[2]

Fuglepollinering

Fuglepollinering (ornithofili, gr. ornis – fugl; philein – å elske) er spesielt vanlig i tropene. Plantene har ofte store blomster med sterke farger, spesielt knallrød, som tiltrekker seg fugler som kolibrier og honningetere.

Flaggermuspollinering

Flaggermuspollinering (chiropterofili, gr. cheir – hånd, pteron – ving) skjer hos planter som har hvite eller grønnlige blomster med muggen lukt; blomstene sitter utenfor løvverket enten på stammen (kauliflori) eller på lange blomsterstilker. Disse tiltrekker seg enkelte arter av flaggermus.[3]

Andre dyr

Pollinering av andre pattedyr enn flaggermus forekommer også hos noen arter.[4]

Abiotisk pollinering

Bartrær pollineres gjennom vindpollinering

Ved abiotisk pollinering transporteres pollenet av enten vind eller, sjeldnere, vann.

Vindpollinering

Vindpollinering (anemofili, gr. anemos – vind; philein – å elske) skjer der hvor blomsten er uanselig, åpent plassert, mangler duft og nektar og hvor lett pollen spres i store mengder. Dette skjer ofte tidlig om våren. Bartrær har pollen med luftsekker.

Vannpollinering

Pollinering kan også skje via vann (hygrofili) hvor blomstene er uanseelige uten skiltapparat. Hannblomstene kan også løsne og flyte på vannet f.eks. Vallisneria.

Referanser

  1. ^ Nicolson, Susan W.; Nepi, Massimo; Pacini, Ettore (Eds.), "Nectaries and Nectars", Springer Publications, 2007 p.9)
  2. ^ USAs jordbruksdepartement
  3. ^ T.H. Fleming, C. Geiselman og W.J. Kress (2010). «The evolution of bat pollination: a phylogenetic perspective». Annals of Botany. 104 (6): 1017–1043. ISSN 1095-8290. doi:10.1093/aob/mcp197. 
  4. ^ K.S. Bawa (1990). «Plant-pollinator interactions in tropical rain forests» (PDF). Annual Review of Ecology and Systematics. 21: 399–322. ISSN 0066-4162. JSTOR 2097031. 

Kilder

Eksterne lenker


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.