Politisk handlingskomité

I dagens verden er Politisk handlingskomité et tema som skaper mye interesse og debatt. Med fremskritt av teknologi og endringer i livsstil, har Politisk handlingskomité blitt en relevant sak som påvirker samfunnet som helhet. Fra ulike perspektiver og undersøkelser har Politisk handlingskomité blitt analysert og ulike løsninger er foreslått for å løse dette problemet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Politisk handlingskomité, og utforske årsakene, konsekvensene og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke relevansen av Politisk handlingskomité i ulike sammenhenger, fra det personlige nivået til den globale påvirkningen.

En politisk handlingskomité (engelsk: political action committee, forkortet PAC) er i USA en type organisasjon som samler inn valgkampbidrag fra støttespillere, og donerer disse midlene for å kjempe for eller mot en eller flere kandidater, innbyggerinitiativ eller lovgivning.[1][2] På føderalt nivå, blir en organisasjon en PAC når den mottar eller bruker mer enn 1000 USD i den hensikt å påvirke et føderalt valg, jamfør Federal Election Campaign Act.[3]

Historie

I 1947, som en del av Taft-Hartley Act, vedtok den amerikanske kongressen et forbud mot at fagforeninger eller selskaper kunne bruke penger til å påvirke føderale valg, og forbud for fagforeninger fra å bidra til kandidatkampanjer (en tidligere lov, 1907 Tillman Act, hadde allerede etablert forbud mot at selskaper kunne bidra til kampanjer). Som svar på disse begrensningene opprettet Congress of Industrial Organizations (CIO) en ny organisasjon kalt Political Action Committee. Dette var den første politiske handlingskomiteen.

I 1971 vedtok den amerikanske kongressen Federal Election Campaign Act. I 1974 endret de loven, definerte hvordan en PAC kunne operere, og etablerte Federal Election Commission (FEC) for å håndheve reguleringene. I 1974 la de også inn endringer som begrenset hvor mye penger som kunne gis direkte til en kongresskampanje, noe som førte til en drastisk økning i antall komiteer ettersom kampanjene endret sine innsamlingsmetoder.[4]

Se også

Referanser

  1. ^ Janda, Kenneth (4. april 2014). The Challenge of Democracy: American Government in a Global World (10 utg.). Boston: Cengage Learning. s. 309. ISBN 054720454X. Besøkt 4. april 2014. 
  2. ^ «Kentucky: Secretary of State - Civics Glossary». Sos.ky.gov. 4. april 2014. Arkivert fra originalen 7. juni 2013. Besøkt 4. april 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2013. Besøkt 4. april 2014. 
  3. ^ «Federal Campaign Finance Laws» (PDF). Federal Election Commission. april 2008. s. 1: §431. Definitions (4). Besøkt 4. april 2014. 
  4. ^ Krieger,. Joel (2012). The Oxford Companion to the Politics of the World. Oxford University Press. ISBN 9780199891160. 

Eksterne lenker