Politisk forsamling
I dagens verden har Politisk forsamling blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Politisk forsamling fanget oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Enten gjennom studier, debatter eller rett og slett hverdagssamtaler, har Politisk forsamling bevist sin betydning i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Politisk forsamling, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, med sikte på å kaste lys over dette fascinerende og relevante emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En politisk forsamling er en debatterende og besluttende forsamling, som regel med lovgivende makt, og ofte også bevilgende makt.
Politiske forsamlinger er kjent under mange navn, inkludert parlament, kongress, riksdag, kommunestyre (bystyre), fylkesting og senat. I politiske systemer med maktfordeling er den politiske forsamlingen jevnbyrdig med – og uavhengig av – den utøvende regjeringen. I parlamentariske systemer er den politiske forsamlingen overordnet.
Eksempler
- Stortinget i Norge
- Oslo bystyre
- Riksdagen i Sverige
- Forbundsdagen i Tyskland
- Parlamentet i Storbritannia
- Europaparlamentet
- Kongressen i USA
- Argentinas nasjonalkongress
- Nasjonalkongressen i Aserbajdsjan
- Parlamentet i Ungarn
- Generalforsamlingen i Uruguay
- Den lovgivende forsamlinga i Costa Rica
- Bystyret i Bergen
- Tynwald på Man
- Landstinget på Grønland