I menneskehetens historie har Plan Vigipirate spilt en grunnleggende rolle i samfunnets utvikling. Siden antikken har Plan Vigipirate vært et objekt for studier, debatt og beundring, og har påvirket beslutninger og handlinger til enkeltpersoner, samfunn og nasjoner. Over tid har Plan Vigipirate vist sin evne til å forårsake betydelige endringer i historiens gang, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Plan Vigipirate og dens innvirkning i dagens verden, analysere dens relevans på forskjellige områder og dens konstante tilstedeværelse i folks daglige liv.
Plan Vigipirate er del av Frankrikes plan for opp- og nedtrapping av sikkerhetstiltak til beskyttelse mot terrorisme. Navnet er sammesatt av vigilance (årvåkenhet) og pirate (pirat). Planen ble første gang satt ut i livet i 1978 under president Valéry Giscard d’Estaing. Den er senere blitt aktualisert i 1995, 2000 og 2003. Alt etter det nivå man har erklært, iverksettes sterkere sikkerhetstiltak.
Planen hadde frem til 2014 nivåene hvit (ingen fare), gul, orange, rød og écarlate (markert med mørkerødt – akutt trussel). Ved terrorbombingene i London den 7. juli 2005 ble nivået hevet til rødt, og det ble ikke senket før i februar 2014 – da til gult. Dette nivået innebærer blant annet et stort nærvær av sikkerhetsstyrker – blant annet fra det militære – særlig på jernbanestasjoner og steder der det befinner seg mange turister, som Louvre og Eiffeltårnet i Paris.
I februar 2014 ble nivåene forenklet til vigilance og alerte attentat.[1]
Den 7. januar 2015 ble det etter angrepet på redaksjonslokalene til magasinet Charlie Hebdo i Paris hevet til «alerte attentat» for Paris-området (Île-de-France), og dagen etter også for regionen Picardie nord for hovedstaden.
Kritikere av planen innvender at den innskrenker de borgerlige friheter og privatsfæren, og omtaler den provokativt som «plan Vichypirate», en assosiasjon til Vichyregjeringens tid i 1940-årene.[trenger referanse]