Place Dauphine

I dagens verden er Place Dauphine et tema med stor relevans og prominens. Enten det er en historisk begivenhet, en fremtredende figur, et sosialt fenomen eller et hvilket som helst annet interesseområde, har Place Dauphine fanget oppmerksomheten og interessen til utallige mennesker rundt om i verden. Denne artikkelen søker å utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Place Dauphine, og tilbyr en fullstendig og detaljert visjon som lar leserne grundig forstå dette emnet og dets innvirkning på ulike områder av samfunnet. Gjennom en mangefasettert tilnærming skal ulike perspektiver tas opp og ulike synspunkter presenteres, med mål om å berike kunnskap og oppmuntre til refleksjon rundt Place Dauphine.

Place Dauphine, 2018
Place Dauphine – Utsyn fra smal mot bred ende (september 2012)
Place Dauphine - Utsyn mot Pont Neuf

Place Dauphine er et torg på Île de la Cité i det 1. arrondissement i Paris. Det ble skapt mellom 1607 og 1610 og er oppkalt etter le dauphin, den senere Ludvig XIII. Arkitekten er ukjent, men det kan ha vært Louis Métezeau, som var Premier Architecte du Roi, kongens førstearkitekt.[1]

Place Dauphine, som har en triangulær form, ligger i vestre del av Île de la Cité. Triangelens spiss peker mot Pont Neuf, dens sørlige hjørne peker mot Rue de Harlay, som leder til Quai des Orfèvres.

Torget het fra først av Place Dauphine, men i 1792, under den franske revolusjon, skiftet man navn til Place de Thionville til minne om Thionville-borgernes motstand mot den beleirende prøyssiske armé i 1792. I 1814 fikk torget igjen navnet Place Dauphine.

Historie

Frem til 1500-tallet lå det tre små øyer umiddelbart vest for Île de la Cité — Îlot du Passeur-aux-Vaches (også kalt Île aux Bœufs), Île du Patriarche (også kalt Îlot de la Gourdaine) og Île aux Juifs. På den sistnevnte ble Jacques de Molay og Geoffroy de Charney brent på bål i 1314. Byggingen av Pont Neuf mellom 1578 og 1607 innebar at man ved blant annet samtidige dreneringsarbeider sammenførte de tre småøyene med Île de la Cité for å danne øyens nåværende vestre utskudd.[2] Dette gav kong Henrik IV tanken om å oppføre et torg med tilhørende bosteder. Etter kongens direktiv skulle Place Dauphine bygges med Place Royale (dagens Place des Vosges) som forbilde.

Det siste av husene ved Place Dauphine stod klart i 1616.[3] Husene hadde opprinnelig butikklokaler på gateplanet og derover to bostedsetasjer. Fasadene hadde blant annet rustiseringer og hjørnekjeder i tegl og kalkstein.[1] Bygningene ble kronet med en attikaetasje med et bratt skifertak og arkvinduer.[4]

Siden 1600-tallet har nesten alle bygningene ved Place Dauphine fått ytterligere en eller to etasjer og nye fasader. Bare de to bygningene som vetter mot Pont Neuf har fått beholde sitt opprinnelige utseende.[1] Bygningene ved torgets østre del ble stukket i brann under Pariserkommunen i 1871 og ble revet kort derpå.[1]

På Place Dauphine stod fra 1803 til 1874 Fontaine Desaix. Fontenen, som ble tegnet av Charles Percier, ble reist til general Louis Charles Antoine Desaix' ære.

Referanser

  1. ^ a b c d Ayers 2004, s. 27
  2. ^ Ballon 1985, s. 103
  3. ^ Ballon 1985, s. 154
  4. ^ Ballon 1985, s. 126

Kilder

  • Andrew Ayers (2004). The Architecture of Paris. Stuttgart; London: Edition Axel Menges, 2004. ISBN 978-3-930698-96-7.
  • Hilary Ballon (1991). The Paris of Henri IV: Architecture and Urbanism. Cambridge, Massachusetts: The MIT Press, 1991. ISBN 978-0-262-02309-2.
  • Anthony Blunt (1999). Art and Architecture in France, 1500–1700, fifth edition revised by Richard Beresford. New Haven: Yale University Press, 1999. ISBN 978-0-300-07735-3. ISBN 978-0-300-07748-3 (paperback).
  • Elphège Boursin; Augustin Challamel: Dictionnaire de la Révolution française. Paris: Librairie Furne, 1983. View host Google Books.

Eksterne lenker