Pipilotti Rist

Opp gjennom historien har Pipilotti Rist vært et tema med stor interesse og kontrovers. Siden oppstarten har Pipilotti Rist fanget oppmerksomheten til akademikere, vitenskapsmenn, kunstnere og nysgjerrige generelt. Dens innvirkning på samfunnet og folks daglige liv er ubestridelig, og skaper stadige debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Pipilotti Rist, analysere dens innflytelse på forskjellige felt og dens utvikling over tid. I tillegg vil vi undersøke hvordan Pipilotti Rist fortsetter å være relevant i dag og hvordan den vil fortsette å markere seg i fremtiden.

Pipilotti Rist
Elisabeth Charlotte Rist
FødtElisabeth Charlotte Rist
21. juni 1962[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Grabs[4][5]
BeskjeftigelseFotograf, filmregissør, manusforfatter, filmfotograf, videokunstner, video-installasjonskunstner, TV-produsent, multimediakunstner, installasjonskunstner, billedhugger, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität für angewandte Kunst Wien
Schule für Gestaltung Basel
NasjonalitetSveits[6][7]
UtmerkelserJoan Miró Prize (2009)[8]
Prix Méret-Oppenheim
Feltvideokunst
PeriodeFeminisme, samtidskunst[9]
Kjente verkI'm Not the Girl Who Misses Much
Off. nettstedwww.pipilottirist.net 
Pipilotti Rist på Commons

Pipilotti Elisabeth Rist (født Elisabeth Charlotte Rist 1962) er en sveitsisk billedkunstner, best kjent for sin eksperimentelle videokunst og installasjonskunst. Arbeidene hennes har vært vist både på soloutstillinger og ved internasjonale biennaler, og hun har mottatt flere priser for sin kunst.

Bakgrunn og utdannelse

Rist vokste opp i Grabs, en sveitsisk by i Rhindalen nær den østerrikske grensen. Faren er lege – og moren lærer.[10]

«Lotti» var kjælenavnet hennes da hun var barn. Hun identifiserte seg tidlig med sin barndoms helt, Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe, og i 1982 begynte hun å bruke navnet Pipilotti Rist.[11]

Hun studerte grafisk formgivning, illustrasjon og fotografi ved Universität für angewandte Kunst Wien (1982–1986) og audiovisuell kommunikasjon og video ved Schule für Gestaltung Basel (1986–1988).[12]

Karriere

Rist produserte sin første video mens hun fortsatt studerte: I'm Not the Girl Who Misses Much (1986). Tittelen er hentet fra en linje i Beatles-sangen «Happiness is a warm gun». Allerede i denne første videoen leker og eksperimenterer hun med mediet. Hun hopper opp og ned og faller ut av klærne sine mens hun gjentar linjen «I'm Not the Girl Who Misses Much».[13][14]

«Fra hennes tidlige musikk-videoer til de senere oppslukende projeksjonsmiljøer[15], er Rists unike kunstneriske vokabular forankret i populærkultur, teknologi og historisk feministisk videokunst.[16][17]»

Hun bruker flere uttrykksformer i kunsten, og blander gjerne flere medier. I perioden 1988–1994 spilte hun i rocke- og performancebandet Les Reines Prochaines (De kommende dronningene), og utviklet samtidig et uttrykk i videoene sine som er nær musikkvideoer. Hun opptrer ofte selv i sine egne videoer og synger gjerne lydsporet. I tillegg til videoer bruker hun andre uttrykksformer, som installasjoner. I disse stiller hun gjerne opp kameraer og skjermer, plassert på humoristisk vis i lokalene, som del av utstillingene.[13]

«Hennes fascinerende verk omslutter seerne i sensuelle, fargerike kaleidoskopiske projeksjoner som forener den naturlige verden med det teknologisk sublime. Rist refererer til kunsten sin som en 'forherligelse av evolusjonens vidundere', og opprettholder en dyp følelse av nysgjerrighet som gjennomsyrer hennes utforskninger av fysiske og psykologiske opplevelser. Arbeidene hennes bringer seerne inn i uventede, altoppslukende møter med teksturene, formene og funksjonene i det levende universet rundt oss.[12][18]»

Rists kunst kan oppleves surrealistisk, flere av verkene hennes er store og godt synlige i bybildet, som da hun i 2000 skapte en serie på 16 ett-minutt lange videosegmenter som ble vist på den største videoskjermen i Times Square i New York. Samlingen av videoer besto av nærbilder av ansiktet hennes, som var filmet mens hun kom med poetiske, filosofiske og politiske uttalelser. Verket var bestilt av New York Public Art Fund.[13]

Et annet eksempel på et godt synlig verk er installasjonen «Hip lights» som ble vist i London i 2011: 300 hvite underbukser, i tre ulike størrelser, belyst innenfra, ble hengt opp langs Themsens sørlige bredd i forbindelse med utstillingen We all come from between our mother's legs som hun hadde samtidig i Hayward Gallery.[19]

Utstillinger og installasjoner (utvalg)

Rosa trikk i Geneve. Del av Rists prosjekt «Monochrome Rose»[20]
  • 1984 – Første soloutstilling
  • 1995 – Kunstverein, Hamburg
  • 1996 – Museum of Contemporary Art, Chicago
  • 1998 – SITE Santa Fe
  • 2000 – Montréal Museum of Fine Arts
  • 2001 – Museo Nacikonal Centro de Arte Reina Sofía, Madrid
  • 2004 – San Francisco Museum of Modern Art
  • 2007 – Centre Georges Pompidou, Paris
  • 2008 – Museum of Modern Art, New York

Hun har mottatt flere priser for sin kunst og arbeidene hennes har vært vist ved internasjonale gruppe- og kollektivutstillinger: Venezia-biennalen (1993, 1999 og 2005), São Paulo-biennalen (1995), Lyon-biennalen for samtidskunst (1997), Berlin-biennalen (1998), International Bienial Exhibition ved SITE Santa Fe (1999), Sydney-biennalen (2000) og International Triennenial of Contemporary Art,Yokohama (2005).[13]

Priser (utvalg)

  • 1997 – Premio 2000 award ved Venezia-biennalen for videoen «Ever Is Over All».
  • 1998 – finalist for the Hugo Boss Prize.[13]
  • 2009 – Joan Miró Prize[21]
  • 2012 – Harper's Bazaar China Art Prize[22]
  • 2013 – Zurich Festival Prize[23]
  • 2014 – Prix Meret Oppenheim[22]

Referanser og noter

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pipilotti-Rist, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  3. ^ CLARA, «Pipilotti Rist», CLARA-ID 15814
  4. ^ a b SIKART, SIKART ID 4006655, besøkt 1. september 2022
  5. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 125276
  6. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 125276, besøkt 9. september 2021
  7. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 8297, besøkt 4. desember 2019
  8. ^ www.fmirobcn.org, besøkt 20. juli 2020
  9. ^ https://www.hauserwirth.com/artists/2801-pipilotti-rist.
  10. ^ Nast, Condé (20. september 2010). «Feeling Good». The New Yorker (på engelsk). Besøkt 20. november 2021. 
  11. ^ Nast, Condé (1. desember 2010). «From the Archives: Pipilotti Rist is Caught on Tape». Vogue (på engelsk). Besøkt 20. november 2021. 
  12. ^ a b «Pipilotti Rist: Pixel Forest». www.newmuseum.org (på engelsk). Besøkt 21. november 2021. 
  13. ^ a b c d e «The Guggenheim Museums and Foundation». The Guggenheim Museums and Foundation (på engelsk). Besøkt 21. november 2021. 
  14. ^ Videoen finnes på YouTube, men dette er kanskje en piratversjon
  15. ^ «projection environments» viser til hennes nyere verk, der filmer, dels opptatt der og da, projiseres på vegger, i himling og på gjenstander og besøkende i utstillingene hennes
  16. ^ «Pipilotti Rist. Ever Is Over All. 1997 | MoMA». The Museum of Modern Art (på engelsk). Besøkt 21. november 2021. 
  17. ^ Originaltekst: From her early music-video-style works to her later immersive projection environments, Rist’s unique artistic vocabulary is rooted in popular culture, technology, and historical feminist video art
  18. ^ originaltekst: «Her mesmerizing works envelop viewers in sensual, vibrantly colored kaleidoscopic projections that fuse the natural world with the technological sublime. Referring to her art as a 'glorification of the wonder of evolution,' Rist maintains a deep sense of curiosity that pervades her explorations of physical and psychological experiences. Her works bring viewers into unexpected, all-consuming encounters with the textures, forms, and functions of the living universe around us.»
  19. ^ «Pipilotti Rist: 'We all come from between our mother's legs'». the Guardian (på engelsk). 4. september 2011. Besøkt 21. november 2021. 
  20. ^ Rosa trikk i Geneve
  21. ^ Miró, Fundació Joan. «Pipilotti Rist | Joan Miró Prize». Fundació Joan Miró (på engelsk). Besøkt 21. november 2021. 
  22. ^ a b «Pipilotti Rist». www.mca.com.au. Arkivert fra originalen 21. november 2021. Besøkt 21. november 2021. 
  23. ^ «Pipilotti Rist receives Zurich art award». SWI swissinfo.ch (på engelsk). Besøkt 21. november 2021. 

Eksterne lenker