Piggsvinfamilien

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Piggsvinfamilien på det moderne samfunnet. _Var1 har skapt en bred debatt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innflytelse har spredt seg over hele verden, generert motstridende meninger og vekket lidenskaper i ulike sektorer av samfunnet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Piggsvinfamilien så relevant i vår nåværende virkelighet, samt dens mulige utvikling i fremtiden. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens utvikling og dens rolle i menneskers daglige liv. Med intervjuer med eksperter, statistiske data og konkrete eksempler har denne artikkelen som mål å belyse virkningen av Piggsvinfamilien på dagens samfunn.

Piggsvinfamilien
Piggsvin, Erinaceus europaeus
Nomenklatur
Erinaceidae
Fischer, 1814
Synonymi
Erinaceomorpha
Populærnavn
piggsvinfamilien[1],
piggsvindyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenInsektetere
Økologi
Antall arter: 24[2]
Habitat: terrestrisk, fossorial
Utbredelse: Eurasia og Afrika
Inndelt i

Piggsvinfamilien (Erinaceidae) eller piggsvindyr (Erinaceomorpha) er familie med pattedyr (Mammalia) som grupperes som insektetere (Eulipotyphla) og omfatter flere arter i både Eurasia og Afrika. Omkring to tredjedeler av artene har karakteristiske pigger i stedet for vanlig pelsbehåring. En art finnes i Norge.

Beskrivelse

Østpiggsvin
(Erinaceus concolor)
Firetået piggsvin
(Atelerix albiventris)

Piggsvindyr har lang og spiss snute og er terrestriske sålegjengere, som både kan klatre og svømme. De har moderat store øyne og ører. Alle artene har fem tær på hver fot, unntatt Atelerix albiventris som kun har fire tær på hver fot. Derfor kalles denne arten ofte firetåpiggsvin.

Som andre insektetere er artene stort sett nattaktive og har fossorial adapsjon, men noen rottepiggsvin (Galericinae) kan også være aktive på dagtid. Noen arter har dessuten vinterdvale. Hos noen arter er fortennene forstørret, men ikke i samme grad som spissmusene.

Tannformel: I2-3/3, C1/1, P3-4/2-4, M3/3 = 36-44

Kroppsformen er rund og pelshårene hos egentlige piggsvin (Erinaceinae) består på oversiden og hodet av spisse pigger av keratin. Piggene er omdannede hårstrå som er hule. På undersiden har de vanlig pels. Piggene er ikke giftige, men utgjør et effektivt ytre forsvarsverk for artene, som typisk ruller seg sammen til en «ball» (med piggene ut) når de føler seg truet. Hodet og lemmene trekkes inn i «ballen». Som andre pelsdyr røyter også piggsvin, men ikke sesongvis. Derimot røyter de gjennom hele året, og mister en og en pigg. Rottepiggsvinene han normal pels over hele kroppen. Når de føler seg truet avgir de vond lukt som et forsvar.

Piggsvindyr er insektetere, men spiser også mye annet, for eksempel virvelløse dyr, reptiler, åtsler, røtter og frukt. De fleste artene kan derfor hevdes å være altetere.

Fylogeni

Utstoppet månerotte
(Echinosorex gymnura)

Slektskap mellom insektetere

Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.[3] En studie fra 2002 bekrefter at spissmus og piggsvin er søstergrupper.[4] Slektstreet under inkluderer de fire eksisterende familiene og følger Roca et al., 2004.[5] Brandt et al. (2016) bekrefter gjennom sin forskning med mitokondrielt DNA at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.[6]

   Eulipotyphla   


†Nesophontidae



Solenodontidae





Talpidae




Soricidae



Erinaceidae





Systematisk inndeling

Inndelingen av piggsvinfamilien følger Wilson & Reeder (2005),[7] men den regnes ikke som avklart.[8] Familien er inndelt i to underfamilier og 10 slekter, med til sammen 24 arter. Norske navn på artene er ikke offisielle navn, men kun en midlertidig beskrivelse.

Treliste

Internt slektskap

De interne slektskapsforholdene mellom slektene i piggsvinfamilien må ifølge He et al.(2012) regnes som uavklarte, selv om Erinaceinae og Galericinae har støtte som distinkte underfamilier.[8] Likeledes støttes at kladen med slekten Hylomys også inkluderer de to artene Neohylomys hainansensis og Neotetracus sinensis, samt at slektene Atelerix og Erinaceus er søstergrupper.[8]

 Erinaceidae 
 Galericinae 
 N.N. 

 Hylomys



 Neohylomys



 Neotetracus



 N.N. 

 Echinosorex



 Podogymnura




 Erinaceinae 
 N.N. 

 Erinaceus



 Atelerix




 Mesechinus


 N.N. 

 Paraechinus



 Hemiechinus






Andre piggsvin

Beskrivelsen piggsvin brukes også om dyr som ikke tilhører piggsvinfamilien, men har lignende hårpigger. Dette gjelder blant annet hulepiggsvin og trepiggsvin, som er to ulike familier med gnagere, og maurpiggsvin, som er kloakkdyr.

Piggsvin i religion

Innenfor zoroastrismen har piggsvinet en fremskutt plass, da det tilbringer mye av sin tid med å fortære insekter, som denne religionen anser som mørkets myldrende yngel. Ett av djevelens tilnavn, Belsebub, er egentlig Baal Zebul (= herre over fluene, fluenes herre).[9]

Referanser

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Gruppens norske navn ble fastsatt til «piggsvinfamilien» september 2009
  2. ^ M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825
  3. ^ Brace, Selina; Thomas, Jessica A.; Dalén, Love; Burger, Joachim; MacPhee, Ross D.E.; Barnes, Ian & Turvey, Samuel T. (13 September 2016). "Evolutionary history of the Nesophontidae, the last unplaced Recent mammal family". Molecular Biology and Evolution (Epub ahead of print). 33: 3095–3103. PMID 27624716. doi:10.1093/molbev/msw186.
  4. ^ Douady CJ, Chatelier PI, Madsen O, de Jong WW, Catzeflis F, Springer MS, Stanhope MJ. 2002 Molecular phylogenetic evidence confirming the Eulipotyphla concept and in support of hedgehogs as the sistergroup to shrews. Mol. Phylogenet. Evol. 25, 200–209. (doi:10.1016/S1055-7903(02)00232-4)
  5. ^ Roca, A. L.; Bar-Gal, G. K.; Eizirik, E.; Helgen, K. M.; Maria, R.; Springer, M. S.; O'Brien, S. J.; Murphy, W. J. (2004-06-10). Mesozoic origin for West Indian insectivores. Nature 429 (6992): 649–651. doi:10.1038/nature02597. PMID 15190349.
  6. ^ Brandt AL, Grigorev K, Afanador-Hernández YM, Paulino LA, Murphy WJ, Núñez A, Komissarov A, Brandt JR, Dobrynin P, Hernández-Martich JD, María R, O'Brien SJ, Rodríguez LE, Martínez-Cruzado JC, Oleksyk TK, Roca AL (20 Apr 2016). Mitogenomic sequences support a north–south subspecies subdivision within Solenodon paradoxus. Mitochondrial DNA A DNA MappSeq Anal. PMID 27159724. DOI:10.3109/24701394.2016.1167891.
  7. ^ Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (editors). 2005. Erinaceidae - Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press, 2,142 pp. http://www.departments.bucknell.edu/biology/resources/msw3/
  8. ^ a b c He K, Chen J-H, Gould GC, Yamaguchi N, Ai H-S, Wang Y-X, et al. (2012) An Estimation of Erinaceidae Phylogeny: A Combined Analysis Approach. PLoS ONE 7(6): e39304. doi:10.1371/journal.pone.0039304
  9. ^ Tom Holland: Perserkrigene (s. 56), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-38564-1

Litteratur

  • Ronald M. Nowak: Walker's Mammals of the World. Johns Hopkins University Press, 1999 ISBN 0801857899
  • Gerhard Storch: Lipotyphla, Insektenfresser. In: Wilfried Westheide, Reinhard Rieger (red.): Spezielle Zoologie. Teil 2: Wirbel- oder Schädeltiere. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg – Berlin 2004, 712 Seiten, ISBN 3-8274-0307-3.
  • T. S. Kemp: The Origin & Evolution of Mammals. Oxford University Press, Oxford 2005. ISBN 0-198-50761-5
  • D. E. Wilson, D. M. Reeder: Mammal Species of the World. Johns Hopkins University Press, Baltimore 2005. ISBN 0-801-88221-4

Se også

Eksterne lenker