Pierre Bonnard

I dagens verden har Pierre Bonnard blitt et tema av stor betydning og interesse, både for eksperter og allmennheten. Siden fremveksten har Pierre Bonnard fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og nasjonaliteter, og skapt debatter og diskusjoner på ulike områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å påvirke beslutningstaking på globalt nivå, samt utviklingen av ulike bransjer og sektorer. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden relevansen av Pierre Bonnard, dens implikasjoner og mulige fremtidsscenarier, for å kunne tilby en helhetlig visjon om dette temaet som har preget et før og etter i dagens samfunn.

Pierre Bonnard
Født3. okt. 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fontenay-aux-Roses[5][6][7]
Død23. jan. 1947[2][3][4][8]Rediger på Wikidata (79 år)
Le Cannet[6][7]
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, grafiker, trykker, illustratør, litograf, billedkunstner, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Condorcet
Académie Julian
Lycée Louis-le-Grand
lycée Michelet
EktefelleMarthe Bonnard
NasjonalitetFrankrike[9][10][11][12]
GravlagtNotre Dame des Anges Cemetery
Medlem avComité national de l'estampe
Royal Academy (æresmedlem)
Aktive år1889–1947
Feltmalerkunst
PeriodeLes Nabis[13]
Kjente verkNude against the light, Dining Room in the Country
Inspirert avPaul Gauguin, Katsushika Hokusai
Signatur
Pierre Bonnards signatur
Pierre Bonnard på Commons

Pierre Bonnard (født 3. oktober 1867, død 23. januar 1947) var en fransk maler og grafiker.

Liv og virke

Bonnard var født i Fontenay-aux-Roses. Faren var ansatt i ledende stilling i forsvarsdepartementet og ønsket at sønnen skulle bli jurist. Bonnard tok eksamen og praktiserte som sakfører en kort periode før kunsten ble førsteprioritet.

Hans første separatutstilling var i Galerie Durand-Ruel i 1896. Han stilte også jevnlig med bilder i Salon des indépendants. På denne tiden var han også med i en gruppe som kalte seg Les Nabis, som forsøkte å legge inn symbolske og åndelige elementer i bildene sine. I 1910 forlot han Paris og slo seg ned på Rivieraen.

Bildene hans er kjent for intense farger og komplekse komposisjoner, gjerne befolket med venner og familiemedlemmer. En periode var bildene inspirert av japanske tresnitt.

Martha, som han var gift med, var stadig modell, ved sytøyet, på kjøkkenet eller i badet. Han laget også selvportretter, landskaper og stilleben med blomster og frukt.

Bonnard tok enten skisser med notat om farger, eller fotograferte i tillegg. Bildene ble deretter laget i atelieret.[14]

Han fullførte sitt siste maleri av mandeltrær i blomst få dager før han døde i Le Cannet i 1947. Museum of Modern Art i New York arrangerte en posthum utstilling for ham i 1948. Den var egentlig ment å være til hans 80-årsjubileum.

I 1998 ble det arrangert en stor utstilling i Tate Gallery i London som fortsatte i Museum of Modern Art.

Galleri

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Pierre Bonnard», CTHS person-ID 1535
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Pierre Bonnard», Benezit-ID B00022710
  4. ^ a b RKDartists, «Pierre Bonnard», RKD kunstner-ID 10389
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 10389
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Боннар Пьер, besøkt 25. februar 2017
  8. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006374, besøkt 9. oktober 2017
  9. ^ www.workwithdata.com, besøkt 2. desember 2024
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 665, besøkt 4. desember 2019
  11. ^ LIBRIS, Libris-URI wt79b1wf1jrpk4m, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018
  12. ^ KulturNav, KulturNav-ID 1169c180-197f-4ae4-bf99-60dbf0144fa2, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016
  13. ^ https://www.metmuseum.org/toah/hd/dcpt/hd_dcpt.htm.
  14. ^ Cowling and Mundy, 1990, s. 38.

Litteratur

  • Cowling, Elizabeth; Mundy, Jennifer (1990). On Classic Ground: Picasso, Léger, de Chirico and the New Classicism 1910-1930. London: Tate Gallery. ISBN 1-85437-043-X

Eksterne lenker