Pierre Batiffol
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Pierre Batiffol, og utforske dens forskjellige fasetter og egenskaper for fullt ut å forstå dens betydning i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å forstå dens innvirkning på forskjellige områder, så vel som dens innflytelse på folks daglige liv. Gjennom en reise gjennom dens historie, evolusjon og mulige fremtidsperspektiver vil vi oppdage alt som Pierre Batiffol har å tilby og relevansen den har i dagens verden.
| Pierre Batiffol | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. jan. 1861[1][2][3][4] Toulouse[5] | ||
| Død | 13. jan. 1929[1][3][4] (67 år) Paris[6] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, kirkehistoriker, historiker | ||
| Utdannet ved | Institut Catholique de Paris Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Søsken | Louis Batiffol | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Juteau-Duvigneaux Prize (1910)[7] Juteau-Duvigneaux Prize (1919)[7] Ridder av Æreslegionen (1929)[8] | ||
Pierre Batiffol (født 27. januar 1861 i Toulouse i Frankrike, død 13. januar 1929 i Paris) var en fremtredende fransk katolsk prest og kirkehistoriker, særlig kjent som dogmehistoriker.
Batiffol studerte fra 1878 ved presteseminaret Saint-Sulpice i Paris, ble prsteviet i 1884 og fortsatte sine studier ved Institut catholique i Paris og ved École des Hautes Études. Han var student under kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne.
Under Giovanni Battista de Rossi i Roma viet han seg fra 1887 til 1889 til arkeologiske studier, liturgisk forskning og antikk kristen litteratur. Fra 1889 til 1898 og fra 1907 til 1929 var han husprest ved École Sainte-Barbe i Paris.
Sammen med sin venn Albert Marie Henri Lagrange grunnla han i 1892 tidsskriftet «Revue biblique» for pleien av den historisk-kritiske metode innen eksegesen av Det gamle og Det nye testamente. I 1899 grunnla han «Bulletin de littérature ecclésiastique». I 1898 overtok han ledelsen for Institut catholique de Toulouse, som han snudde om på og utviklet til en blomstrende skole for den historisk-kritiske teologi. Han benyttet strengt kritiske metoder innen kirke- og dogmehistorien så vel som innen sin hagiografiske forskning.
På grunn av sin studie om eukaristien (1905), som ble satt på Index librorum prohibitorum, og hans kritikk av et antall legender mistet han i kjølvannet av den pavelige encyklika «Pascendi dominici gregis» (8. september 1907) sin lærestol.
Etter dette bodde han i Paris, der han fra 1915 var chanoine titulaire ved Notre-Dame de Paris.
Verker
- «Evangeliorum Codex Graecus Purpuraeus Beratinus», i Mélanges d’archéologie et d’historie (École française de Rome) 5 (1885)
- Les manuscrits grecs de Berat d’Albanie et le Codex Purpureus, Paris 1886
- Didascalia 318 patrum pseudepigrapha, 1887
- «Ungedruckte Papst- und Kaiserurkunden aus basilianischen Archiven», i Römische Quartalschrift für christliche Altertumskunde und Kirchengeschichte, 1888, s. 36
- Studia Patristica I. II, 1889/90
- La Vaticane de Paul IV à Paul V, 1890
- L'Abbaye de Rossano (doktoravhandling), 1891
- L'Histoire du bréviaire romain (Paris, 1893)
- Anciennes littératures chrétiennes: La littérature grecque, 1897
- Etudes d'histoire et de théologie positive, 1902
- L'Eucharistie, 1905
- L'Enseignement de Jésus (m. Alfred Loisy), 1905
- L'Avenir prochain du Catholicisme en France, 1907
- L'Eglise naissante et le catholicisme, 1908
- La paix constantinienne, 1914
- Leçons sur la messe, 1916
- Etudes de liturgie et d'archéologie chrétienne, 1919
- Le catholicisme de Saint Augustin, 2 bind, 1920
- Les Survivances du Culte Impérial Romain, à propos des rites shintoïstes (1920, sammen Louis Bréhier)
- Le Siège apostolique, 1924
- Saint Grégoire, 1925
- Catholicisme et papauté, 1926.
- Cathedra Petri: Études d'Histoire ancienne de l'Église (utgitt posthumt, 1938)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 4249, besøkt 13. februar 2021
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 9816
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12140562c, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015
- ^ a b academie-francaise.fr
- ^ Léonore database
Litteratur
- A.-G. Martimort: «Mgr Pierre Batiffol et la liturgie», i Bulletin de littérature ecclésiastique 1995, vol. 96, no. 1, s. 5-18
- Rivière: Pierre Batiffol, (Bibliografi)
- L. Saltet: «Pierre Batiffol» i BLE 30, 1929, 7 ff. 49 ff. 126 ff.
- S. du Vauroux: «Pierre Batiffol», i Le Correspondant 316, Paris 1929
- Germain Morin: «Pierre Batiffol», i Hochland 26, 1928,29, 660 ff.
- P. Fernessole: Témoins de la pensée catholique en France sous la IIIe République, Paris 1940
- Bernard Joassart: «Mgr Pierre Batiffol et les Bollandistes. Correspondance», i Analecta Bollandiana, 114 (1996), s. 77-108.
Eksterne lenker
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Batiffol, Pierre» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 412–413.