I denne artikkelen vil vi utforske Pierre-Joseph Proudhon i dybden og dens innvirkning på hverdagen vår. Fra sin opprinnelse til sin samtidsrelevans vil vi analysere hvordan Pierre-Joseph Proudhon har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket ulike aspekter av samfunnet. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene og meningene knyttet til Pierre-Joseph Proudhon, samt dens rolle i den aktuelle konteksten. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi et fullstendig og rikt innblikk i Pierre-Joseph Proudhon, og gi leseren en dypere forståelse av dette emnet.
![]() | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Pierre-Joseph Proudhon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. jan. 1809[1][2][3][4]![]() Besançon[5][6][7][8] | ||
Død | 19. jan. 1865[1][2][3][4]![]() Passy Paris[8] | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, sosiolog, politiker, journalist, filosof, skribent, trykker, diplomutdanning, revolusjonær, anarkist ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Euphrasie Proudhon (1849–ukjent)[9] | ||
Barn | Catherine Henneguy[10] | ||
Parti | The Mountain (1849–1852) | ||
Nasjonalitet | Frankrike[9][11][12][13] Belgia[9] | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Pierre-Joseph Proudhon (1809–1865) var en fransk anarkist.
Proudhon er den første som positivt har identifisert seg som anarkist (i Hva er eiendom?). Denne betegnelsen var blitt benyttet nedsettende senest under den franske revolusjon, hvor Brissot holdt en tale om anarkistenes negative innflytelse og nødvendigheten av å undertrykke dem. Dette går tilbake til diskusjonen om erklæringen om borger- og menneskerettighetene og eiendomsrettens plass.
Proudhon identifiserte tre former for autoritet i moderne samfunn, Stat, Kirke og Kapital, og han var like innbitt motstander av alle tre.
Proudhon er også kjent for aforismer som Anarki er Orden (visstnok utgangspunktet for den kjente anarkistiske graffitien) og Eiendom er tyveri.
Føderalisme, mutualisme, Banque de peuple ...
Den første internasjonale besto dels av tilhengere av Proudhon, med Mikhail Bakunin som fremste talsmann, dels av tilhengere av Marx. Stridene medførte tilslutt splittelse og nedleggelse av denne.
Francisco Pi y Margall, som senere ble statsminister i Spania, oversatte Proudhon til spansk.
Lev Tolstoj brukte tittelen på Proudhons bok fra 1861, Krig og Fred, som tittel på sitt hovedverk som en hyllest.
Zoran Đinđić, senere statsminister av Serbia, skal ha oversatt Proudhon til serbisk.
Karl Marx' Filosofiens Elendighet er et svar på Proudhons Elendighetens Filosofi.
John Lennons Imagine inneholder en avvisning av de samme tre autoriteter som Proudhon kjempet mot.
Ingen av Proudhons verker er oversatt til norsk, men Marcus Thrane publiserte noen stykker med presentasjon av Proudhons idéer på norsk.