I dagens verden er Pierre-Gabriel Buffardin et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til ulike sektorer. Fra akademia til næringslivet har Pierre-Gabriel Buffardin blitt et tema for konstant diskusjon og økende interesse. Over tid har Pierre-Gabriel Buffardin vist seg å ha en betydelig innvirkning på samfunnet, og generere debatter og refleksjoner som overskrider grenser og kulturer. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Pierre-Gabriel Buffardin i dybden, og analysere dets implikasjoner og innflytelse på dagens verden.
Pierre-Gabriel Buffardin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. mars 1693![]() Avignon Toulon | ||
Død | 13. jan. 1768[1][2]![]() Paris | ||
Beskjeftigelse | Komponist, fløytist, flute maker ![]() | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Tverrfløyte | ||
Pierre-Gabriel Buffardin (1690–1768) var en betydningsfull fransk fløytevirtuos fra barokken.
26. november 1715 ble Buffardin utnevnt til solofløytist ved det kongelig-kurfyrstelige saksiske orkester i Dresden, og her ble han til 1749. Johann Joachim Quantz studerte hos Buffardin i fire måneder, og Johann Jacob Bach, en bror av Johann Sebastian Bach, var elev av Buffardin i Konstantinopel. Quantz uttalte seg slik om Buffardins ekstraordinært virtuose spill: «Han spilte ikke annet enn hurtige stykker: for det var i dem min mester eksellerte.»[3] Buffardin må ha blitt satt stor pris på ved det saksiske hoffet, for i 1741 ble lønna hans doblet.
Det eneste verket som med sikkerhet kan tilskrives Buffardin er Sonate pour flûte. Også Concerto à cinq en mi mineur er tilskrevet ham.