Philippe de Vitry

I dagens verden har Philippe de Vitry blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker og samfunn. Virkningen av Philippe de Vitry kan sees i ulike aspekter av hverdagen, fra måten folk forholder seg til hverandre på til beslutningene de tar i yrkeslivet. Denne artikkelen utforsker i detalj og dybde betydningen av Philippe de Vitry i den nåværende konteksten, og analyserer dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder. I tillegg undersøkes de ulike perspektivene og tilnærmingene som finnes angående Philippe de Vitry, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette svært relevante temaet.

Philippe de Vitry
Født31. okt. 1291[1][2]Rediger på Wikidata
Paris[1][2]
Død9. juni 1361[1][3][2]Rediger på Wikidata (69 år)
Meaux[1][2]
BeskjeftigelseKomponist, musikkteoretiker, musikkforsker, skribent, lyriker, filosof, matematiker, katolsk prest, militært personell, katolsk biskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1351–1361) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Frankrike
Philippe de Vitry på Commons

Philippe de Vitry (født 31. oktober 1291 sannsynligvis i Vitry-en-Artois, død 9. juni 1361 i Meaux) var en fransk komponist, musikkteoretiker og poet. Han var fullendt, nyskapende og innflytelsesrik komponist, og kan også ha vært forfatteren av Ars Nova-avhandlingen.

Liv

Detaljer om hans liv er få. Mens noen middelalderkilder hevder at han var født i området Champagne har nyere forskning gitt hentydninger om at han kan ha hatt opprinnelse i Vitry-en-Artois i nærheten av Arras.[4] Gitt at han ofte blir referert til i dokumenter som «Magister» er det antatt at han må ha studert ved Universitetet i Paris.

Senere var fremtredende ved hoffene til kongene Karl IV, Filip VI og Johan II av Frankrike, tjenestegjorde som sekretær og rådgiver, kanskje støttet av disse forbindelsene til Bourbon, holdt han også flere kannikembeder, blant annet Clermont, Beauvais, og Paris, og tjenestegjorde for en tid ved det antipavelige følget i Avignon fra Clemens VI den milde. I tillegg til alt dette var han også diplomat og soldat, og det er kjent at han tjenestegjorde ved beleiringen av Aiguillon i 1346.

I 1351 ble han biskop av Meaux, øst for Paris. Ved å bevege seg innenfor de viktigste politiske, kunstneriske og geistlige sirkler ble han kjent med de mest lysende begavelser i sin tid, blant annet den italienske forfatteren Francesco Petrarca og den berømte matematikeren, filosofen og musikkteoretikeren Nicole Oresme.

De Vitry døde i Paris den 9. juni 1361.

Ars Nova

Vitry har blitt kjent i musikkhistorien for å ha skrevet Ars Nova (1322), en avhandling om musikk som ga sitt navn til musikken for en hel tidsalder. Mens forfatterskap og faktisk hele eksistensen til denne avhandlingen har i den siste tiden blitt betvilt har en håndfull av hans musikalske verker blitt bevart for ettertiden, og de viser hans nyvinninger i notasjon, spesielt i mensuralnoteskrift og rytme som han ble kreditert innenfor et århundre for deres begynnelse. Slike nyvinninger som er eksemplifisert i hans stilistisk-tilskrevet motett (flerstemt kirkesang) Roman de Fauvel som var spesiell betydningsfull, og gjorde det mulig med framveksten av en stil polyfonsk og mer harmonisk og mindre avhengig av begrensninger som kulminerte i Ars subtilior. På noen måter begynte det «moderne» systemet med rytmiske notasjoner med Ars Nova og hvor man kan si at musikken begynte å «bryte fri» fra de eldre tankene om rytmiske metoder, mønstre som ble gjentatt uten å være i individuelle notasjoner.

Vitry er antatt å ha skrevet chanson og motett, men kun noen få av de siste har blitt bevart. Hver motett er påfallende individuelle som utforsker en egen strukturell ide. Vitry er også ofte kreditert for utviklingen av konseptet med isorytme (en isorymisk linje er en som har gjentatt rytmemønstre og stemmer, men hvor mønstrene overlapper hverandre heller enn korresponderer — eksempelvis en linje med tretti sammenhengende noter kan inneholde fem repetisjoner av en melodi på seks noter og seks repetisjoner av en rytme på fem noter).

Fem av Vitrys tredelte motetter har blitt bevart i Roman de Fauvel; og i tillegg kan ytterligere ni bli funnet i Ivrea-kodeksen. Han ble viden kjent som en av de største musikere i sin tid, og selv Petrarca skrev en glødende hyllest om ham: «...han er den største filosofen og sannhetssøker i vår tid».

Referanser

  1. ^ a b c d Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Philippe-de-Vitry, besøkt 24. januar 2024
  2. ^ a b c d Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID vitryp, besøkt 24. januar 2024
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118805517, besøkt 14. oktober 2015
  4. ^ Robertson, Anne Walters: «Which Vitry? The Witness of the Trinity Motet from the Roman de Fauvel» i Hearing the Motet: Essays on the Motet of the Middle Ages and Renaissance, red. Dolores Pesce (New York and Oxford: Oxford University Press, 1997): 52-81.

Litteratur

  • Hoppin, Richard H.: Medieval Music. New York, W.W. Norton & Co., 1978. ISBN 0-393-09090-6
  • Leech-Wilkinson, Daniel: «The Emergence of Ars Nova», The Journal of Musicology 13 (1995): 285-317.
  • Sanders, Ernest H.: «Philippe de Vitry», i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  • Wathey, Andrew: «The Motets of Philippe de Vitry and the Fourteenth-Century Renaissance», Early Music History 12 (1993): 119-150.

Eksterne lenker