Philippe Leclerc de Hauteclocque
I dagens artikkel skal vi snakke om Philippe Leclerc de Hauteclocque. Dette emnet er av stor relevans i dag og fortjener å bli analysert i detalj. Philippe Leclerc de Hauteclocque er et aspekt som påvirker ulike områder av dagliglivet, fra helse til teknologi, inkludert kultur og samfunn generelt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og fasetter knyttet til Philippe Leclerc de Hauteclocque, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon om dette brede og viktige temaet.
| Philippe Leclerc de Hauteclocque | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Philippe François Marie de Hauteclocque 22. nov. 1902[1][2][3][4]  Belloy-Saint-Léonard | ||
| Død | 28. nov. 1947[1][2][3][4] (45 år) Béchar (Fransk Algerie) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr (1922–1924) La Providence Lycée privé Sainte-Geneviève École de cavalerie de Saumur (1924–1925) École de guerre (1938–1939) | ||
| Barn | Henri Leclerc de Hauteclocque | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | caveau des gouverneurs | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Académie des sciences d'outre-mer (1946–)[5]
5e régiment de cuirassiers 8e régiment de spahis algériens (1926–) 4th Infantry Division (1940–) Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen (1945–) 24e régiment de dragons (1924–1930) 1er régiment de chasseurs d'Afrique (1930–) Régiment de tirailleurs sénégalais du Tchad (1940–) 3e corps d'armée (1945–) | ||
| Utmerkelser | 29 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1934)
Croix de guerre 1939–1945 Medlem av Frigjøringsordenen (1941) Storkors av Alaouite-ordenen (1946)[6] Storoffiser av Kroneordenen Distinguished Service Order Médaille de la Résistance (1946)[7] Kommandørkors av Virtuti Militari Silver Star Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Storkors av Eikekroneordenen Storkors av Kambodsjas orden Storkors av De millioner elefanters og den hvite parasolls orden Legionær av Legion of Merit Médaille militaire (1946) Médaille coloniale Médaille des blessés de guerre Krigskorset De millioner elefanters og den hvite parasolls orden Iftikhar-ordenen Bronze Star Medal Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures Médaille des Évadés Médaille commémorative des services volontaires dans la France libre Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945 Croix de Guerre Krigskorset (Hellas) Order of the Bath 1. klasse av Den hvite løves orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Philippe Leclerc de Hauteclocque (født 22. november 1902 i Belloy-Saint-Léonard i Somme, Frankrike, død 28. november 1947 ved Colomb-Béchar i Algerie) var en fransk general under andre verdenskrig. Den franske stridsvognen Leclerc er oppkalt etter ham.
Han ble døpt Philippe François Marie, comte de Hauteclocque, men forandret navnet sitt i 1945 til sitt alias i den franske motstandsbevegelsen. I Frankrike er han kjent som maréchal Leclerc.
Liv og virke
Bakgrunn
Leclerc var sønn av Adrien, greve av Hauteclocque (1864–1945) og Marie-Thérèse van der Cruisse de Waziers (1870–1956). Fornavnet Philippe var en oppkalling etter en av hans forfedre som var blitt drept av kroater i 1635. Han studerte ved École spéciale militaire de Saint-Cyr og ble uteksaminert i 1924.
Karriere
Han ble utnevnt til kaptein i 1937, brigader i 1941 og generalmajor i 1943.
Under andre verdenskrig sluttet han seg til de frie franske styrkene etter Frankrikes fall. Han ble utnevnt til major og beordret til Fransk Ekvatorial-Afrika som guvernør av Fransk Kamerun fra 29. august 1940 til 12. november 1940. Han kjempet mot Vichy-franske styrker i Tsjad og deltok i felttoget i Nord-Afrika.
Da D-dagen kom ledet han den 2. frie franske panserdivisjon, som befridde Paris. Han tok imot Dietrich von Choltitz' overgivelse av byen. 2. frie franske panserdivisjon befridde deretter Strasbourg og da krigen i Europa sluttet sto de i Berchtesgaden, også kjent som Hitlers Ørnerede. Han ble deretter utnevnt til øverstkommanderende over de franske styrkene i stillehavsområdet og var Frankrikes representant under den japanske kapitulasjonen. I mai 1945 ble han tildelt Æreslegionen. Han ble også utnevnt til Frigjøringsordenen.
Som fransk øverstkommanderende i Indokina ledet han de franske styrkene i Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen under begynnelsen av første indokinesiske krig og mente man skulle forhandle med Viet Minh, da forhandlingene mislyktes ble han erstattet med Jean-Etienne Valluy.
Han døde i et flykrasj ved Colomb-Béchar i Algerie.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jacques-Philippe Leclerc, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Philippe-Leclerc, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Philippe Leclerc, Munzinger IBA 00000001393, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=philippe;n=leclerc+de+hauteclocque
- ^ a b GeneaStar, oppført som Philippe Leclerc De Hauteclocque, GeneaStar person-ID hautecoq
- ^ www.academieoutremer.fr, Académie des sciences d'outre-mer member ID 471
- ^ imagesdefense.gouv.fr
- ^ Mémoire des hommes, Mémoire des hommes ID m005cc7fcbdf3892
Litteratur
- Jean Compagnon: Leclerc, Maréchal de France. Flammarion, Paris 1994, ISBN 2-08-066889-7.
- Didier Corbonnois: L’odyssée de la colonne Leclerc. Les Français libres au combat sur le front du Tchad, 1940-43. Editions Histoire et Collections, Paris 2003, ISBN 2-913903-85-1.
- Maja Destrem: L'aventure de Leclerc. Fayard, Paris 1984, ISBN 2-213-01419-1.
- Christine Levisse-Touzé: Philippe Leclerc De Hauteclocque, la légende d'un héros. Paris Musées, Paris 2002, ISBN 2-87900-723-2.
- Jean-Christophe Notin : Leclerc. Perrin, Paris 2005, ISBN 2-262-02173-2.