Philip D. Nicholson

I dagens verden er Philip D. Nicholson et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og grupper. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på det vitenskapelige feltet, er Philip D. Nicholson et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom årene har dette temaet skapt uendelige debatter og diskusjoner, samt en rekke forskning og publikasjoner som har bidratt til å berike kunnskap om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Philip D. Nicholson og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette virkningsfulle og spennende emnet.

Philip D. Nicholson
Født1951Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAstronom, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology (1973–1978) (akademisk grad: ph.d.)[1][2]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserHarold Masursky Award for Meritorious Service to Planetary Science (2019)[3]

Philip D. Nicholson (født 1951) er en professor i astronomi ved astronomidepartementet ved Cornell University som har spesialisert seg på planetologi. Nicholson var en del av laget, ledet av Brett J. Gladman, som oppdaget flere av månene til Uranus.[4] og Saturn.[5] Han har vært medredaktør i tidsskriftet Icarus siden 1998.

Referanser

  1. ^ ORCID 0000-0003-2275-4463, besøkt 26. mars 2019
  2. ^ ORCID 0000-0003-2275-4463
  3. ^ dps.aas.org
  4. ^ Gladman, B. J.; Kavelaars, J. J.; Holman, M. J., Petit, J.-M.; Scholl, H.; Nicholson, P. D.; and Burns, J. A.; The Discovery of Uranus XIX, XX, and XXI, Icarus, 147 (2000), pp. 320–324
  5. ^ Gladman, B. J.; Nicholson, P. D.; Burns, J. A.; Kavelaars, J. J.; Marsden, B. G.; Holman, M. J.; Grav, T.; Hergenrother, C. W.; Petit, J.-M.; Jacobson, R. A.; and Gray, W. J.; Discovery of 12 satellites of Saturn exhibiting orbital clustering, Nature, 412 (July 12. 2001), pp. 163–166
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.