I dagens verden har Phanaeus lunaris fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse internasjonalt, har Phanaeus lunaris blitt et vesentlig samtaleemne i dag. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Phanaeus lunaris spilt en nøkkelrolle i livet til utallige individer. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen og virkningen av Phanaeus lunaris i ulike sammenhenger, med sikte på å gi et bredere perspektiv på dette temaet som er så relevant i dag.
Phanaeus lunaris | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Phanaeus lunaris Taschenberg, 1870 | |||
Populærnavn | |||
skarabéer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Skarabider | ||
Underfamilie | Gjødselgravere | ||
Tribus | Phanaeini | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, knyttet til møkk | ||
Utbredelse: | Sør-Amerika |
Phanaeus lunaris er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
En middelsstor (15-20 millimeter), høyt hvelvet, kort og kraftig, ofte blankt grønnlig gjødselbille. Hannen har et kraftig, nokså kort horn i pannen, pronotum har en trekantet ryggflate. Dekkvingene er korte og brede med fine lengdefurer. Hunnen mangler horn på hode og pronotum, hodet har en "hylle" bak og pronotm en svart midtflekk.
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
Arten er utbredt i Ecuador.