I dag er Peter Vogt Ottesen et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til de som nettopp har blitt kjent med temaet, har Peter Vogt Ottesen klart å fange oppmerksomheten til et mangfoldig og voksende publikum. For å gå dypere inn i dens betydning og omfang, vil vi i denne artikkelen utforske de ulike perspektivene og bidragene som Peter Vogt Ottesen tilbyr, med sikte på å gi en fullstendig og berikende analyse. På samme måte vil vi undersøke implikasjonene og praktiske anvendelser av Peter Vogt Ottesen på ulike områder, og fremheve dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.
Peter Vogt Ottesen | |||
---|---|---|---|
Født | 28. feb. 1820![]() Christiania | ||
Død | 31. juli 1916![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete | |||
Far | Peder Martin Ottesen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] |
Peter Vogt Ottesen (født 28. februar 1820 på Lilleborg i Aker, død 31. juli 1916) var en norsk jurist, politiker. og høyesterettsdommer.
I 1840-1860 årene Peter Vogt Petersen en del av kjernegruppen i det konservative høyre-miljø rundt Carl August Gulbranson, og han engasjerte seg aktivt gjennom avisartikler i Morgenbladet, blant annet til fordel for innføringen av et konstitusjonelt tokammer.[2]
I 1858 ble Per Vogt Ottesen byfogd i Sandefjord. I 1864 ble han sorenskriver ved Guldal . Han ble deretter overrettssakfører i Christiania i 1874, og medlem av Høyesterett i 1877.
Som medlem av Høyesterett satt han i riksrettens dommerkollegium over Statsminister C. A Selmer i 1883/1884.
I 1929 fikk Peter Vogt Ottesen en gate oppkalt etter seg i Sandefjord.[3][trenger bedre kilde]
Han var sønn av Peder Martin Ottesen og Inger Andrea Riis (1792-1863)
I 1854 giftet han seg med Regine Amalie Gulbranson (født 1. januar 1830, død 1. april 1876), datter av grosserer Hans Gulbranson. Deres datter, Helena Andrea Ottesen (30.11.1861–6.5.1906) giftet seg den 6.11.1884 med redaksjonssekretær, senere Sjefsredaktør i Morgenbladet, Nils Vogt (30.11.1861–6.5.1906)
Peter Vogt Ottesen og Regine Amalie Gulbranson er stedet til hvile på Vår Frelsers gravlund.