I denne artikkelen skal vi analysere Peter Lexau Grieg fra ulike perspektiver, utforske dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Fra opprinnelsen til utviklingen gjennom årene har Peter Lexau Grieg spilt en nøkkelrolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss de ulike fasettene til Peter Lexau Grieg, og analysere dens innflytelse på kultur, økonomi, politikk og teknologi. I tillegg vil vi undersøke viktigheten av Peter Lexau Grieg i den nåværende konteksten, og reflektere over dens rolle i å bygge en bærekraftig og inkluderende fremtid.
Peter Lexau Grieg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. apr. 1864![]() Bergen | ||
Død | 18. juli 1924![]() Bergen | ||
Barn | Nordahl Grieg Harald Grieg Sissel Aas Johanne Grieg Cederblad | ||
Nasjonalitet | Norge |
Peter Lexau Grieg (født 17. april 1864 i Bergen, død 18. juli 1924 i Bergen) var en norsk filolog og skoleleder.
I 1878 tok han realskoleeksamen ved Tanks realskole, og i 1883 tok han examen artium ved Bergen katedralskole. Han ble deretter student og tok graden cand.mag.
I 1890 ble han ansatt som lærer ved Hambros skole i hjembyen,[1] og i 1899 ble han forfremmet til inspektør ved den samme skolen. Han underviste i engelsk og ble av elevene kalt «Blodappelsinen» pga sin friske rødlette hud.[2]
I 1907 ble han ansatt som adjunkt ved Bergen katedralskole.[3] I 1913 rykket han opp til stillingen som overlærer ved katedralskolen.[1] Den 1. august 1916 ble han ansatt som rektor ved Fana kommunale middelskole, senere kalt Fana gymnas, i Fana som den gang var egen kommune sør for Bergen. Denne stillingen hadde han frem til sin død i 1924.[1]
Grieg var fattigverge for Bergens fattigvesen fra 1904, og var fra 1907 formann i styret for det Sudmannske barnehjem.[3] Fra 1916 til 1919 var han dessuten fra formann i den 9. krets av Filologenes og Realistenes Landsforening, det vil si Bergenskretsen. Fra 1916 til 1922 var han medlem av foreningens æresråd.[4]
Han var sønn av James Grieg (1834-1911) og Ingeborg Helene Rolfsen (1841-1890; søster av Nordahl Rolfsen). Faren var hanskefabrikant.[3] I 1893 giftet han seg med Helga Vollan (1869-1949). De fikk flere barn, deriblant