I denne artikkelen skal vi utforske temaet Peter Christian Abildgaard på en dyp og detaljert måte. _Var1 har vært et tema for interesse og debatt i lang tid, og i denne artikkelen skal vi undersøke dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dagens verden. Fra begynnelsen til utviklingen gjennom årene har Peter Christian Abildgaard vært et grunnleggende element i flere aspekter av dagliglivet. Vi vil analysere ulike synspunkter, undersøke relevante data og presentere meninger fra eksperter på området. Med en objektiv og kritisk tilnærming søker denne artikkelen å belyse Peter Christian Abildgaard og dens innflytelse på den moderne verden.
Peter Christian Abildgaard | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. des. 1740[1][2][3]![]() København[3] | ||
Død | 21. jan. 1801[2]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, veterinær ![]() | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Far | Søren Abildgaard[3] | ||
Søsken | Nicolai Abildgaard[3] Anna Margareta Abildgaard | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1775–)[4] | ||
Peter Christian Abildgaard (1740–1801) var en dansk lege og veterinær, grunnleggeren av veterinærstudiet i Danmark.
Han ble tatt ut av Metropolitanskolen av faren Søren Abildgaard ettersom familien ikke hadde råd til å la ham lese videre. I stedet ble han satt i apotekerlære og fikk anledning til å lære kjemi. Etter fem år kom han inn på Københavns Universitet, hvor han studerte medisin.
Senere ble han sendt til Claude Bourgelat i Lyon. Bourgelat hadde grunnlagt Europas første veterinærhøgskole i 1762.
På Struensees oppfordring grunnla Abildgaard Veterinærskolen på Christianshavn i 1773. Skolens bibliotek besto i de første årene av Abildgaards egen boksamling.
Abildgaard grunnla også Naturhistorisk Selskab i 1789.
Han er begravet på Assistens kirkegård i København og her er det reist et monument med skulpturer utført av broren, Nicolai Abildgaard, og innskrift forfattet av vennen Christian Colbjørnsen.[5]