I dagens verden har Peter Andersen (arkitekt) vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Fra psykologi til politikk, Peter Andersen (arkitekt) har fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. I en kontekst der informasjon stadig strømmer gjennom sosiale nettverk og media, er det uunngåelig å være nysgjerrig på Peter Andersen (arkitekt) og dens innvirkning på samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj implikasjonene av Peter Andersen (arkitekt) på forskjellige områder, samt mulige implikasjoner for fremtiden. Uten tvil har Peter Andersen (arkitekt) blitt et essensielt element i hverdagen og relevansen kan ikke undervurderes.
Peter Andersen | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juni 1897[1]![]() Egersund[1] | ||
Død | 16. juli 1980[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Storetveit kirkegård[2] | ||
Peter Lauritz Møller Andersen (født 25. juni 1897, død 16. juli 1980)[3] var en norsk arkitekt.
Andersen ble uteksaminert fra NTH i 1921 og var ansatt i fire år hos arkitekt Ole Landmark før han etablerte egen praksis i 1927. Han var hovedarkitekt for Landsutstillingen i Bergen 1928.[4] Ellers har han tegnet en rekke bygninger av forskjellige slag i Bergensområdet, så som Fridalen kirke (1937) og Solheim kirke (1956), Folkets hus i Håkonsgaten (1958, sammen med Johan L. Andersen)[5] og næringsbygg for Åstvedt Industrier i Blådalen (1967, sammen med Johan L. Andersen).[6] Andersen har også tegnet flere av boligblokkene i Fyllingsdalen.[7]