I denne artikkelen vil vi utforske temaet Personennamendatei dypt og analysere dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Personennamendatei har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og det er viktig å forstå dens implikasjoner i dagens verden. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike perspektiver på Personennamendatei, fra det historiske synspunktet til dets relevans i dag. La oss undersøke hvordan Personennamendatei har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket måten vi tenker og handler på. På samme måte vil vi analysere nåværende og fremtidige trender knyttet til Personennamendatei, og hvordan disse kan påvirke ulike sider av samfunnet vårt.
Personennamendatei (PND) er en personfortegnelse som framfor alt brukes til oppslag om litteratur i biblioteker. Registeret vedlikeholdes av Deutsche Nationalbibliothek (DNB) og Österreichischer Bibliothekenverbund (obv) i samarbeid.
For hver av personene i registeret finnes et datasett med navn og evt pseudonym, fødsels-, evt dødsdato og yrke som er knyttet til en unik identifikator, PND-nummeret.
Oppføringene skal sikre at det er lett å finne personopplysninger i Deutsche Nationalbibliografie, biblioteker, arkiver og museer i hele det tyske språkområdet; uten PND-nummeret ville navnelikhet og skrivevarianter gjøre navnesøk problematisk. PND består av omtrent 3.3 millioner datasett.
Eksempelvis har datasettet til Fridtjof Nansen PND-nummer 118586378 og finnes i Deutsche Nationalbibliotheks katalog under PND-Datasett Fridtjof Nansen.