I dagens verden er Percy Fletcher en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. I årevis har det vært gjenstand for debatt og diskusjon blant både eksperter og vanlige mennesker. Dens innflytelse har utvidet seg til flere aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra økonomi til politikk, inkludert kultur og teknologi. Det er et tema som vekker motstridende lidenskaper og meninger, og som har skapt stor offentlig interesse. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Percy Fletcher og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere årsaker, konsekvenser og mulige løsninger.
Percy Fletcher | |||
---|---|---|---|
Født | 12. des. 1879[1][2][3][4]![]() Derby | ||
Død | 10. des. 1932[2][3]![]() Virginia Water | ||
Beskjeftigelse | Komponist ![]() | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) |
Percy Eastman Fletcher (født 12. desember 1879 i Derby i England, død 10. desember 1932) var en engelsk komponist. Fletcher skrev musikk for kammerorkester, brassband, orgel og klaver.[5]
Fletcher er i brassbandkretser mest kjent for å ha skrevet Labour and Love, til National Brass Band Championships of Great Britain i 1913[6] - det første originalskrevne brassbandverket brukt som pliktnummer i en større og kjent brassbandkonkurranse.[7] Fletcher skrev også det populære verket An Epic Symphony for brassband, som ble bestilt av John Henry Iles (1871-1951) til det nasjonale britiske brassbandmesterskapet i 1926.[8] Stykket er delt inn i tre satser; Recitare - kjent for tre fanfareaktige korte soloer for trombonistene, Elegy - en hyllest til korpsfolk som mistet livet under den første verdenskrigen og endelig Heroic March - Allegro con spirito. Fletcher regnes for å være blant de mest betydningsfulle komponistene innen sin genre.[9]
I tillegg til brassbandmusikken skrev Fletcher orkesterverk, operetter og teatermusikk. Stilen hans var preget av britisk senromantikk, med innflytelser fra Edward Elgar og Arthur Sullivan. Han hadde en forkjørlighet for rike harmonier og sangbare melodier, noe som gjorde hans musikk både tilgjengelig og kunstnerisk interessant.[10]