Per Teodor Cleve

Per Teodor Cleves tema er et som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker fra hele verden. Fra dets historiske opphav til dets relevans i dag, har Per Teodor Cleve vært gjenstand for debatt, analyse og studier av eksperter på området. Ulike aspekter knyttet til Per Teodor Cleve, som dens innvirkning på samfunnet, dens påvirkning på populærkulturen og dens rolle i utviklingen av teknologi, har vært gjenstand for omfattende forskning og refleksjon. Denne artikkelen søker å ta opp og fordype seg i viktigheten og relevansen til Per Teodor Cleve, og tilbyr en detaljert og fullstendig analyse som lar leserne forstå dette fascinerende emnet fullt ut.

Per Teodor Cleve
Født10. februar 1840
Stockholm[1]
Storkyrkoförsamlingen[2]
Stockholm[3]
Død18. juni 1905 (65 år)
Uppsala domkyrkoförsamling[4][1]
Uppsala[3]
BeskjeftigelseKjemiker, mineralog, zoolog, universitetslærer, geolog, naturviter, botaniker, biolog, oseanograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleAlma Cleve (18741905)[1]
BarnAstrid Cleve[2]
Agnes Cleve-Jonand[2]
Célie Brunius[2]
NasjonalitetSverige
GravlagtUppsala gamle kirkegård (1905–)[5]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
UtmerkelserDavymedaljen (1894)[6]

Per Teodor Cleve (født 10. februar 1840 i Stockholm, død 18. juni 1905 i Uppsala) var en svensk kjemiker og geolog, kjent for å ha funnet grunnstoffene holmium og thulium i 1879.

Liv og virke

Bakgrunn

Per Teodor Cleve var sønn av bymegleren og grosshandleren Fredrik Teodor Cleve og dennes hustru Ulrika Sophia Glansberg. Slekten var kommet til Sverige fra Tyskland på 1760-tallet med kantoren og bokhandleren F.A. Cleve, Per Cleves farfars far.

Karriere

Per Cleve ble i 1858 student ved Uppsala universitet.

Han ble i 1860 amanuensis ved universitetets mineralikabinett, i 1863 filosofie doktor, og samme år dosent i organisk kjemi. I 1870 ble han adjunkt ved Teknologiska institutet i Stockholm og var 1874–1905 professor i kjemi i Uppsala.

Innen kjemien utførte han undersøkelser vedrørende ammoniakaliske krom- og platinaforeninger og over naftalinderivat, publisert i Vetenskapsakademiens og Vetenskapssocieteten i Uppsalas publikasjoner. Hans forskningsresultater angående naftalinderivatene fikk grunnleggende betydning for kjennskapen til en del tjærefargestoffer. Mest betydelige var hans mange og omfattende undersøkelser av de sjeldne jordartsmetaller. Han oppdaget grunnstoffene holmium og thulium i 1879. Han var også – sammen med Abraham Langlet – den første til å bestemme grunnstoffet heliums atomvekt.

I geologisk hensikt foretok Cleve i 1868–1869 som letterstedtsk stipendiat en reise til Nord-Amerika og Vestindia, og han utarbeidet et geologisk kart over de nordøstre Antillene, hvis geologi han beskrev i arbeidet On the Geology of the North-Eastern West India Islands (1872, i Vetenskapsakademiens handlingar).

Allerede som student hengav han seg ivrig til studiet av ferskvannsalger, utgav artikler og monografier om desmidiacéer, zygnemacéer og i særdeleshet over diatomacéer. Ved mikroskopisk undersøkelse av de fossile diatomacéene i nordtyske, danske, finske og svenske avleiringer, skapte han en metode for fastleggelse av de postglasiale avlagringenes natur og alder. Studiet av de pelagiske diatomacéene førte ham inn på oseanografiens område, og fra 1893 søkte han gjennom studiet av samtlige planktonorganismer å sikre metoder for å utrede sirkulasjonen i verdenshavene.

Cleve ble i 1871 medlem av den svenske Vetenskapsakademien, i 1875 av Vetenskapssocieteten i Uppsala, i 1880 av det danske vitenskapsselskapet og i 1892 av det norske Videnskabsselskabet (senere Videnskapsakademiet). I 1882 ble han også medlem av Fysiografiska sällskapet i Lund. Han ble æresmedlem av Royal Microscopical Society i 1879, av Chemical Society i 1883 av Royal Institution i London i 1904. Han mottok i 1894 av Royal Society Davymedaljen og ble kreert i 1891 til juris æresdoktor i Glasgow. Han var i perioden 1900–1905 leder for Vetenskapsakademiens nobelkomité for kjemi.

Den finlandssvenske vitenskapsmannen Adolf Erik Nordenskiöld oppkalte mineralet cleveitt etter Per Teodor Cleve.

Per Teodor Cleve ligger begravet på Uppsala gamla kyrkogård.

Bibliografi

  • Lärobok i kemi (tre bind, 1872-75; nytt opplag av bind 1, 1877, og av bind 2, 1888)
  • Om stenkol (i "Ur vår tids forskning", 1872; andre opplag 1874)
  • Om korallerna (i "Ur vår tids forskning", 1873)
  • Kort lärobok i oorganisk och organisk kemi för begynnare (1874; fjärde omarbetade upplagan "Lärobok i kemiens grunder", 1899)
  • Kemiskt handlexikon (1883)
  • Qvalitativ kemisk analys (1885; tredje upplagan 1900)
  • Carl Wilhelm Scheele (minnesskrift, 1886)
  • A Treatise on the Phytoplankton (1897)
  • The Seasonal Distribution of Atlantic Plankton Organisms (1901)
  • Les variations annuelles de l'eau de surface de l'ocean atlantique (1901, sammen med G. Ekman och O. Pettersson)

Ekteskap og etterkommere

I 1874 giftet han seg med forfatteren Alma Öhbom. Ekteparet fikk døtrene Astrid Cleve, Agnes Cleve og Célie Brunius. Datteren Astrid ble professor i kjemi, og giftet seg med den senere nobelprisvinneren Hans von Euler-Scherpin. De var foreldre til nobelprisvinner i fysiologi Ulf von Euler.

Referanser

  1. ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Per Teodor Cleve», Svensk biografisk leksikon-ID 14889
  2. ^ a b c d Swedish Census 1890, «Cleve, Per Teodor, f. 1840 i Nikolai, Professor», besøkt 2. august 2020
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20201069765, besøkt 29. januar 2023
  4. ^ church death record, «Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/ULA/11632/F/11 (1902-1909), bildid: 00150928_00182, sida 179», besøkt 1. oktober 2020
  5. ^ Svenskagravar.se, «Cleve, Per Teodor», besøkt 2. august 2020
  6. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018

Kilder

 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Cleve, Per Teodor i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
  • Bohman Nils, red. (1944). Svenska män och kvinnor: biografisk uppslagsbok. 2, C-F (på swe). Stockholm: Bonnier. 

Videre lesning

Eksterne lenker