Per Knut Aaland

I dagens verden er Per Knut Aaland en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. I årevis har det vært gjenstand for debatt og diskusjon blant både eksperter og vanlige mennesker. Dens innflytelse har utvidet seg til flere aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra økonomi til politikk, inkludert kultur og teknologi. Det er et tema som vekker motstridende lidenskaper og meninger, og som har skapt stor offentlig interesse. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Per Knut Aaland og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere årsaker, konsekvenser og mulige løsninger.

Per Knut Aaland
Født5. sep. 1954Rediger på Wikidata (70 år)
Stryn
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFylkeskulturprisen (1981)
Per Knut Aaland på Commons

Per Knut Aaland (født 1954) er en norsk tidligere langrennsløper som representerte Hardbagg Idrettslag. Han konkurrerte internasjonalt fra 1976 til 1987.

Han var med på laget som tok sølv på stafetten under OL 1980 i Lake Placid. Fire år tidligere, under OL 1976 i Innsbruck, kom han på sjetteplass på femmila.

Aalands fremste prestasjon i verdenscupen var tre andreplasser i enkeltrenn. Han vant Birkebeinerrennet i 1983, 1990 og 1991. Etter at han la opp som aktiv langrennsløper, var han i flere år tilknyttet det norske landslaget som smøringsekspert.

Aalands historie er fortalt i boka «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane», fra 2017, av NRK-journalist Rune Fossum Lillesvangstu.[1]

Medaljer i norske mesterskap

Plassering Øvelse År
Gull 50 km langrenn 1977
Gull Stafett 1982, 1987, 1988
Sølv 30 km langrenn 1977, 1979, 1980, 1985
Sølv 50 km langrenn 1976, 1985
Bronse 30 km langrenn 1982
Bronse 50 km langrenn 1980
Bronse Stafett 1983

Referanser

  1. ^ «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane». selja.no. Besøkt 9. april 2024. 

Litteratur

  • Jon Tvinnereim: Ski-idrett i Sogn og Fjordane : Sogn og Fjordane skikrins 75 år. Volda 1998. ISBN 82-994804-1-8
  • Thor Gotaas (2003). Først i løypa: historien om langrenn i Norge. Oslo: Andresen og Butenschøn. ISBN 82-7694-139-7. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.