Peptid
Nå for tiden har Peptid blitt et tema av stor interesse for mange mennesker rundt om i verden. Dens relevans har utvidet seg til forskjellige områder, fra vitenskap og teknologi, til kultur og underholdning. Peptid har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og har skapt lidenskapelige debatter og en konstant flyt av informasjon og nyheter. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Peptid og utforske dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, gjennom dens mulige fremtidige projeksjoner, vil vi fordype oss i en dybdestudie som vil hjelpe oss å bedre forstå dette fenomenet som er så tilstede i våre dager.
Et peptid er en kjede av aminosyrer som er bundet sammen. Peptider produseres av ribosomene i cellene på bakgrunn av RNA som er transkribert fra cellekjernens DNA. Peptidene foldes og bindes sammen og blir proteiner. Når proteiner brytes ned, dannes også peptider. Kort sagt kan man si at forskjellen på peptider og proteiner er at peptidene er kjeder uten noen spesiell struktur, mens proteinene er komplette strukturer med en bestemt funksjon. Noen hormoner (f.eks. insulin) og neurotransmittorer er peptider.
Peptidene deles grovt sett inn i oligopeptider, som består av et fåtall aminosyrer, og polypeptider, som består av mange aminosyrer. Grensen settes ofte ved ca. 50 aminosyrer, eller en molekylvekt på ca. 5000. Polypeptider med flere enn 100 aminosyrer eller en molekylvekt på ca. 10000 kalles oftest for proteiner. Blant oligopeptidene betegnes noen ganger de med svært få aminosyrer etter det nøyaktige antallet – for eksempel inneholder di-, tri-, tetra- og pentapeptider hhv. 2, 3, 4 og 5 aminosyrer. Denne terminologien brukes sjelden for peptider med flere enn 10-12 aminosyrer.
I fordøyelsessystemet dannes peptider når enzymer spalter proteinene i maten. Hvis man har en enzymdefekt, det vil si at et av fordøyelsesenzymene mangler eller ikke fungerer, kan man bli ute av stand til å bryte ned visse peptider. Disse kan skade tarmen, for eksempel ved cøliaki, eller tas opp i blodet og skape diverse problemer. Slike tilstander kalles matintoleranse, i motsetning til allergi som er et immunologisk fenomen.
Nevropeptid
Nevropeptid er et lite protein som består av et antall aminosyrer knyttet til nervesystemet. Det finnes flere typer, men alle er relatert til blærer (vesikler) i nervecellernes endestykker (axonterminaler, se nervecelle), der de sammen med nevrotransmittere (signalstoffer) bidrar i signaloverførselen fra én nervecelle til en annen.[1]
Et eksempel på et nevropeptid er kalsitonin gen-relateret protein, som gjerne forkortes CGRP (av eng. calcitonin gene-related peptide).
Referanser
- ^ Morten Møller: Neuropeptid i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 20. september 2018 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=131322
Eksterne lenker
