Peplos
Nå for tiden er Peplos et tema på alles lepper. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens ulike implikasjoner, har Peplos fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker rundt om i verden. Enten vi snakker om dens innflytelse innen politikk, økonomi, teknologi eller et hvilket som helst annet felt, har Peplos vist seg å være et emne verdig til analyse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene ved Peplos og hva dens tilstedeværelse betyr for fremtiden. Uten tvil er Peplos et tema som vil fortsette å skape interesse og diskusjon i årene som kommer, og det er avgjørende å forstå betydningen i dagens landskap.
Peplos var daglig antrekk for antikkens greske kvinner, et stort rektangel vevd av ull og svøpt rundt kroppen, festet med nåler over skuldrene.[1] I arkaisk tid ble den båret med belte.[2]
Over dette kunne en kvinne ha på seg en tyngre tunika eller kappe som ble kalt for himation. I tillegg til korestatuer er klesdrakten avbildet på vasemalerier fra 400-tallet f.Kr.
På den siste dagen av pyanopsion i antikkens Athen, den måneden da festen thesmoforia ble feiret, var peplos en del av kultprosessen. Gudinnen Athene Polias' prestinner og arreforoi (utvalgte unge kvinner som hjalp til) satte opp en vevstol, og ergastinai (unge kvinner utvalgt til oppgaven) vevde klede til en peplos som ble gitt en statue av gudinnen Athene.[3]
Ifølge Herodot var det vanlig folketro at athenske kvinner skiftet ut peplos med khiton, en sydd tunika, etter at en rekke kvinner hadde stukket i hjelp en utsending med bronsenålene som ble brukt til å feste peplos.[4]
Referanser
- ^ Ancient Greek dress: the classic look
- ^ «Peplos», Britannica
- ^ «Peplos for Athena Polias» Arkivert 1. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ R. Garland: Ancient Greece everyday life in the birthplace of Western civilization (s. 144), New York 2008, Sterling Press, ISBN 978-1-4549-0908-8