Pemmikan

I dagens verden har Pemmikan blitt et tema med økende betydning og interesse for ulike samfunnsområder. Både på et personlig og faglig nivå spiller Pemmikan en grunnleggende rolle i utviklingen og utviklingen av mennesker og lokalsamfunn. Gjennom historien har Pemmikan vært gjenstand for studier, debatt og analyse, og dens innflytelse strekker seg til flere disipliner, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Pemmikan på dagens samfunn, og adressere dets implikasjoner, anvendelser og utfordringer fra ulike perspektiver. I tillegg vil vi undersøke hvordan Pemmikan har formet måten vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss på, og hvordan dens fortsatte utvikling fortsetter å påvirke livene våre på betydelige måter.

En pemmikanbolle

Pemmikan (amerikansk-engelsk pemican, pemmican, fra det nordamerikanske creespråket)[1][2] er en blanding av talg eller fett, tørket kjøtt, og gjerne tørkede bær. Det er mat med lang holdbarhet og høyt energiinnhold. Historisk har blandingen vært en sentral del av kostholdet blant amerikanske urinnvånere. Pemmikan kan lages av kjøtt fra storfe, men også bison, elg og hjort.[3] Tørket andekjøtt eller laks kan også være ingrediens.

Pemmikan har blitt brukt blant annet på tidlige polarekspedisjoner og i militære stridsrasjoner.[4] Blant annet brukte Roald Amundsen og Robert Falcon Scott pemmikan da de gikk til Sydpolen i 1911/1912.[5][6]

Referanser

  1. ^ «pemmikan», NAOB
  2. ^ «pemmican (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «Wo Lakota Making Wasna», Lakota Red Nations
  4. ^ Søtmispel, Urekildens planteleksikon
  5. ^ «Pemmikan - Roald Amundsens hjem». u.d. Besøkt 13. april 2023. «Etter hvert som polarfarere og det militære fikk kjennskap til pemmikan, ble det en sentral del av provianten for ekspedisjoner utover på 1800- og 1900-tallet. Roald Amundsen brukte pemmikan på alle sine ekspedisjoner.» 
  6. ^ Amundsen, Roald (1907). Nordvestpassagen : beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907. Kristiania: Aschehoug. 

Eksterne lenker