Pelagius II
I dagens verden har Pelagius II blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Pelagius II tatt en grunnleggende rolle i livene våre, og påvirket ulike aspekter av samfunn, kultur og økonomi. Gjennom historien har Pelagius II vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og skapt motstridende meninger og sterke følelser. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i Pelagius IIs verden, utforske dens forskjellige dimensjoner og tilby et omfattende perspektiv som lar leseren forstå betydningen og relevansen i dagens verden.
| Pelagius II Pelagius II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 520 Roma | ||
| Død | 7. februar 590 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent  | ||
| Embete |
| ||
| Dåpsnavn | Pelagius | ||
| Valgt | 579 | ||
| Innsatt | 26. november 590 | ||
| Festdag | 3. september | ||
| Forgjenger | Benedict I | ||
| Etterfølger | Gregor I den store | ||
Se også liste over paver | |||
Pelagius II (født ca. 520 i Roma, død 7. februar 590 i Roma) var pave fra 26. november 579 til han døde av pest 7. februar 590.
Faren Winigild var goter, men Pelagius var født i Roma og levde hele sitt liv der.
Pelagius II ble valgt til pave da langobardene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall.[trenger referanse] I striden mot de fremmede okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren i Bysants og fra den frankiske kongen.
Pelagius arbeidet ivrig for krav om sølibat for prestene og innstiftet en del meget strenge krav på dette området.[1] Noen var så strenge at hans etterfølger Gregor I den store syntes at ham måtte modifisere dem noe.[1]
Referanser
Litteratur
- (de) Lothar Kolmer: «Pelagius II» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 167–168.
