Peder Carl Lasson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. nov. 1798[1][2][3][4]![]() Bærum | ||
Død | 5. juni 1873[2][3][4]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Dommer, politiker, advokat ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Christian Lasson Bredo Lasson | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden Nordstjerneordenen |
Peder Carl Lasson (født 14. november 1798 i Bærum, død 5. juni 1873 i Kristiania) var en norsk jurist. Han ble høyesterettsadvokat 1828, assessor i Høyesterett 1837, sorenskriver i Aker 1848 og høyesterettsjustitiarius 1855. Under Oscar I's sykdom 1852–53 var Lasson midlertidig statsråd, men han avslo senere tilbud om å bli sjef for justisdepartementet. Han deltok i flere kongelige lovkommisjoner. Sammen med svogeren K. W. Hjelm og svigerfaren Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre utga Lasson 1826–30 Juridiske samlinger og var en av grunnleggerne av Norsk Retstidende (1836), som han redigerte alene 1837–48.
Lasson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[6]
Lasson var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania, det nåværende Det Norske Videnskaps-Akademi fra dette ble stiftet i 1857. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet i 1868. I 1854 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og fikk storkorset i 1864. Han var også innehaver av storkorset av den svenske Nordstjerneordenen.[7]