I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Paul la Cour, en problemstilling som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Paul la Cour har fanget oppmerksomheten til mennesker med ulik bakgrunn, fra eksperter på området til de som akkurat har begynt å utforske dette emnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og synspunktene knyttet til Paul la Cour, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om denne saken. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som lar oss forstå relevansen og kompleksiteten til Paul la Cour i dag.
Paul la Cour | |||
---|---|---|---|
Født | Poul Arvid Dornonville de la Cour 9. nov. 1902[1][2][3] ![]() Rislev | ||
Død | 20. sep. 1956[1][2][3]![]() Roskilde | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, litteraturkritiker, biograf, lyriker ![]() | ||
Ektefelle | Gerd la Cour (1942–ukjent) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Øresund | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
Carl Møllers Legat (1930)[4]
Emma Bærentzens Legat (1931)[4] Statens Kunstfonds Hædersydelse (1938–)[4] Frøken Suhrs Forfatterlegat (1940)[4] Holger Drachmann-legatet (1941)[4] Astrid Goldschmidts Legat (1943)[4] Det anckerske Legat (1944)[4] Holberg-medaljen (1948)[4] Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat (1948)[4] Otto Benzons Forfatterlegat (1950)[4] Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat (1950)[4] Dansk Oversætterforbunds Ærespris (1952)[4] Johannes Ewald Legatet (1954)[4] Madame Hollatz' Legat (1955)[4] |
Paul Arvid Dornonville de la Cour (født 9. november 1902 i Rislev i Næstved kommune, død 20. september 1956[5]) var en dansk forfatter, oversetter og kritiker. Et av hans mest betydningsfulle verk var Fragmenter af en dagbog fra 1948. De tre første kapitlene ble trykket i tidsskriftet Heretica.
Han debuterte i 1922 med diktsamlingen Dagens Alter.[5] I 1923 reiste han til Paris hvor han bodde til 1930. I denne perioden ga han ut en rekke diktsamlinger med Den tredie Dag fra 1928 som den mest kjente. I 1930-årene var han kritiker ved tidsskriftet Tilskueren samt forlagskonsulent. Han fortsatte å forfatte diktsamlinger, romaner og kunstnerbiografier. I 1940-årene ble La Cour oversetter samtidig med at han fortsatte med å forfatte diktsamlinger, som Levende Vande fra 1946 og Mellem Bark og Ved fra 1950.
Diktsamlingen Efterladte Digte utkom posthumt i 1957.